Kristelig Folkeparti har fått antallet stortingsrepresentanter halvert i forhold til valget for fire år siden. Det er nå et rødgrønt flertall på Stortinget.
Ved valget høsten 2001 fikk KrF en oppslutning på 12,4 prosent, og dannet den såkalte Bondevik II-regjeringen sammen med Høyre og Venstre. Kjell Magne Bondevik var tilbake som statsminister. Valgerd Svarstad Haugland satt som partileder, en stilling hun gjorde mye ut av i årene 1995 til 2004. I 2001 fikk KrF 22 representanter inn i Stortinget og fem statsråder i regjeringen.
|
Kjell Magne Bondevik kan måtte se langt etter en ny periode som landets statsminister dersom ikke oppslutningen endrer seg radikalt før valget. (Foto: Scanpix) |
Valget har gitt KrF 6,8 prosent oppslutning og 11 stortingsrepresentanter mot forrige periodes 22. Og med de rødgrønne partienes valgseier, har KrF mistet både statsministerposten og må belage seg på å sitte i opposisjon sammen med regjeringspartnerne Høyre og Venstre.
Vestlandsk fremstøt
Kristelig Folkeparti ble stiftet 4. september 1933 i lokalene til Vestlandske Indremisjons bibelskole i Bergen. Den direkte foranledning til partidannelsen var striden om nominasjon av Nils Lavik på Hordaland Venstres liste i 1933. Ved tidligere valg hadde det vakt betydelig irritasjon på Vestlandet at kristne politikere ikke hadde kommet høyere opp på valglistene.
I sitt første valg i 1933 fikk Kristelig Folkeparti over 10 000 stemmer, og Lavik ble innvalgt på Stortinget. Det var imidlertid først etter krigen (1945) at partiet ble landsomfattende og fikk sitt rikspolitiske gjennombrudd. Etter krigen fikk KrF sitt gjennombrudd på riksplan med åtte stortingsmandater i 1945. KrF kom for første gang i regjering i 1963 sammen med Høyre, Venstre og Senterpartiet. Fra 1965 til 1971 satt KrF i regjering med de samme partiene.
Abort og EF
I 70-årene preget EF-saken og kampen mot fri abort KrF. To tredjedeler av landsmøtet sa i 1972 nei til norsk EF-medlemskap. Etter EF-avstemmingen fikk KrF også sin første statsminister, Lars Korvald, som ledet en samarbeidsregjering med Senterpartiet og Venstre. Denne regjeringen satt i ett år. På samme tid kom abortstriden for alvor inn i norsk politikk. Dette har vært en fanesak for partiet siden.
Kontantstøtte
|
Eks partileder og kontantstøttens mor, Valgerd Svarstad Haugland har vært en KrFs mest markerte politikere gjennom de siste 10-15 årene. (Foto: Scanpix) |
Valgerd Svarstad Haugland kom inn som partiets første kvinnelige leder i 1995. Gjennom hele hennes ni år lange periode har KrF hatt en forholdsvis høy oppslutning. Det er ikke uten grunn av man gjennom flere år snakket om den såkalte "Valgerd-effekten". Hennes kampsak fremfor noen var kontantstøtten til småbarnsforeldre som ble innført i 1998.
Svarstad Haugland gikk av som partileder i januar i 2004 og overlot styringen av partiet til Dagfinn Høybråten.
Gasskraft-strid
Ved stortingsvalget i 1997 gjorde KrF sitt beste valg noen sinne. Partiet fikk en oppslutning på 13,7 prosent og 25 representanter inn på Stortinget, noe som var 12 flere enn ved valget i 1993. KrF dannet da regjering sammen med Venstre og Senterpartiet med Kjell Magne Bondevik som statsminister. Som det største regjeringspartiet hadde KrF 8 statsråder i denne regjeringen.
Etter to og et halvt år valgte "Sentrumsregjeringen" å gå av fordi stortingsflertallet ville bygge gasskraftverk.
Ved valget høsten 2001 fikk KrF en oppslutning på 12,4 prosent, noe som gav 22 representanter og en ny Bondevik-regjering i samarbeid med Høyre og Venstre.
Kristelig Folkeparti har deltatt i sju regjeringer.
Kilder: NRK, Politisk årbok og Kristelig Folkeparti