Venstres leder Lars Sponheim.(Foto:Scanpix)

Partiet ble stiftet 28. januar 1884. Det var kampen for folkestyret, mot embetsmannsstyret, som la grunnlaget for Venstre. Bønder og byradikale fant hverandre i denne kampen.

Innførte parlamentarisme

Johan Sverdrup, Venstres første partileder, sto i spissen for innføringen av parlamentarismen i Norge.

Da han ble statsminister i 1884, ble regjeringen dannet med utgangspunkt i Stortingets Venstreforening, etablert i 1883.

Parlamentarisme innebærer at regjeringen står ansvarlig overfor Stortinget, og at regjeringen må gå av, dersom den ikke har stortingsflertallets tillit.

Sverdrup-regjeringen innførte omfattende reformer som ga større religionsfrihet, gjennomslag for nynorsk i skolen og innføring av jury-prinsippet ved domstolene.

Storhetstid før krigen

Venstre har hatt seks forskjellige statsministre gjennom partihistorien, alle før 1935.

Partiet mistet mye av sitt fotfeste i etterkrigstiden, men har likevel vært i regjering fire ganger etter krigen, i koalisjon med andre partier.

Etter folkeavstemningen om EU i 1972, delte striden partiet i to, Venstre og Det Liberale Folkepartiet. De to partiene fant sammen igjen i 1988, og DLF ble nedlagt.

Katastrofevalg

Valget i 1985 ble rene katastrofen for Venstre, da partiet for første gang i sin historie ble uten representasjon på Stortinget.

Ved valget i 1989 gikk det ikke bedre, og Venstre forble uten representanter. Ved valget i 1993 lyktes det endelig for Venstre å komme tilbake på Stortinget, da Lars Sponheim sikret seg Venstres eneste stortingsmandat.

Han ble valgt til ny partileder etter Odd Einar Dørum i mars 1996.

Venstres Torild Skogsholm og Odd Einar Dørum.(Foto:Scanpix)

I 1997-valget gikk det bedre. Da fikk Venstre fire av åtte utjevningmandater og sikret seg tilsammen seks representanter på Stortinget.

I tillegg inviterte Bondevik til regjeringssamarbeid og partiet fikk fire plasser i regjeringen. Ved valget i 2001 fikk partiet to representanter på Stortinget. Ved dette valget har Venstre igjen vunnet folkets gunst, og for første gang på mange år er Venstre langt over sperregrensa for utjevningsmandater, og sitter nå på Stortinget med 10 mandater. Det er åtte mer enn i forrige periode.