Av Jan-Anders Dam-Nielsen

Les Geirs svar her

Årets stortingsvalg skal holdes mandag 12. september. Det er bestemt i Grunnloven at stortingsvalget og sametingsvalget skal holdes i september hvert fjerde år.

Det er fortsatt slik i Norge at det er samtingsvalg samtidig med stortingsvalget, og kommunestyrevalg samtidig med fylkestingsvalget. Også fylkestingsvalget og kommunestyrevalget holdes hvert fjerde år, noe som betyr at vi i Norge har valg annet hvert år.

En eller to valgdager

Ved stortingsvalget er det opp til hver enkelt kommune å avgjøre om valget skal gå over en eller to dager. De kommunene som ønsker det har anledning til å holde valglokalene åpne også søndag 11.september.

Kommunene bestemmer selv hvor lenge valglokalene skal holdes åpne, men ingen valglokaler kan holdes åpne etter kl. 2000 mandag 12. september.

Undersøk på kommunehuset/rådhuset der du bor, hvor du skal stemme dersom du ikke har fått valgkort tilsendt i posten.

Forhåndsstemming

Fristen for å stemme i forkant av valget går ut fredag 9. september.

Dersom du velger å stemme på forhånd, kan du ikke stemme på nytt valgdagen dersom du f.eks. skulle ha forandret oppfatning. Mer om forhåndsstemming..

I valglokalet

Når du kommer inn i valglokalet henvender du deg til den valgfunksjonæren som sitter med manntallslistene.

Ta med deg pass eller annen legitimasjon som kan vise at du er den du utgir deg for å være. Slik gjør du i valglokalet.

Endringer på listene

Ved Stortingsvalg er det midre muliget for endringer av listene enn ved fylkes- og kommunevalgene.

Du kan imidlertid velge å endre rekkefølgen på kandidatene på listen, eller eventuelt stryke noen av kandidatene helt. Mer om hvordan du kan endre på listene.

Organisert listeretting er tillatt, men rettelsene må gjøres manuelt.

Hvem kan velges og hvem velger?

Alle som stiller til valg må være stemmeberettigede. Det er likevel ikke alle med stemmerett som kan velges inn på Stortinget.

Det er også slik at alle som blir valgt som stortingsrepresentant er pliktige til å motta valget. Les mer om hvem som kan velges her.

Dersom du er norsk statsborger og fyller 18 år i løpet av valgåret, har du stemmerett. Det er altså ikke nødvendig at du fyller 18 år før selve valgdagen.

Det er i år 3 421 500 velgere som har stemmerett ved dette valget. Av disse er 213 000 førstegangsvelgere. Mer om hvem som har stemmerett finner du her.

Skolevalgene

Skolevalgene holdes i år 5. og 6. september. De pleier å gi et godt signal om i hvilken retning valgvinden blåser.

Mange av skolene som deltar ved skolevalget, skal også delta i den store valgundersøkelsen, intervjuundersøkelsen, som arrangeres il tilknytning til skolevalget.

Færre deltar

Ved alle stortingsvalg fra 1965 til og med 1989 var Valgdeltagelsen over 80 prosent. Ved de tre siste stortingsvalgene har den vært under 80 prosent, siste gang 75,5 prosent.

Det skal velges i 433 kommuner. Bodø og Skjærstad ble slått sammen fra 1.1.05.

Tustna og Aure i Møre og Romsdal blir slått sammen senere. Det samme gjelder Kristiansund N. og Frey kommuner. Ølen er overført fra Hordaland til Rogaland ( Vindafjord) fra 2006

Hvor mange skal velges?

Ved årets stortingsvalg skal det velges 169 representanter. Det er fire flere enn ved valget i 2001.Les mer om resultatet fra forrige stortingsvalg her.

Sist det ble gjort forandringer i antallet stortingsrepresentanter var ved valget i 1989. Da gikk vi opp fra 157 til 165. Det var den gangen ordningen med utjevningsmandater ble innført, og vi hadde den gangen åtte utjevningsmandater.

Av alle representantene på Stortinget i dag, er 60 kvinner. Det er en nedgang fra rekordvalget i 1993, da det ble valgt inn 65 kvinner. Les mer om kvinner på Stortinget her.

Utjevningsmandater

150 av de 169 representantene som skal velges ved valget er såkalte distriktsmandater. 19 er utjevningsmandater.

Sistemandatet i hvert av de 19 fylkene er et ujevningsmandat, men ordningen med utjevningsmandater har blitt endret ved dette Stortingsvalget.

I år er det på forhånd er bestemt hvor mange utjevningsmandater hvert fylke tildeles.

Opptelling

Det er forbudt å offentliggjøre noe resultat før alle valglokalene er stengt, altså kl. 20.

Hver enkelt kommune bringer resultatet av opptellingen videre til Kommunal- og regionaldepartementets valgnatt-database.

Idet valglokalene stenger, offentliggjør NRK valgdagsmålingen, som kan gi en pekepinn om sammensetningen av Stortinget og hvilken regjering vi kommer til å få.

Regjeringen

Siden parlamentarismen ble innført i Norge i 1884 har Arbeiderpartiet hatt statsministeren flest ganger. Partiet er også det eneste med over 1 million stemmer.

I siste stortingsperiode har det vært en mindretallsregjering bestående av H, V og Krf.

Dersom Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet får flertall i Stortinget ved valget i september, og dersom de tre partiene på det grunnlaget danner regjering sammen, blir det første gang Arbeiderpartiet går inn i en koalisjonsregjering. Les mer om regjeringshistorie.

Har du ikke fått svar på det du vil vite:

Les Geirs svar her