Parti-leder Kristin Halvorsen ligger an til å føre SV inn i en rød-grønn-regjering. (Scanpix)

Kristin Halvosen tok over som partileder etter Erik Solheim i 1997. Han hadde da sittet som leder i ti år. Nå er det Halvorsen som skal lede partiet i et historisk regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Valgresultatet viser at SV er inne på Stortinget med 15 represenanter. Det er åtte mindre enn i forrige periode. Likevel viser tallene at det rødgrønne regjeringsalternativet vil ta makta med 87 representanter mot 82 på den andre siden.

SV ønsker et samfunn uten store forskjeller, og arbeider for et økologisk bærekraftig miljø, heter det i parti-programmet. Det betyr at vi vil satse på barn og unge, en mer rettferdig fordeling og et mer miljøvennlig Norge, heter det.

Nato-protest

Det var NATO-motstandere i Arbeiderpartiet som stiftet SVs forløper, Sosialistisk Folkeparti (SF) i 1961. Opposisjonen hadde sitt utspring i miljøet rundt ukeavisa ”Orientering”, og markerte seg bl.a. med sterk kritikk av Arbeiderpartiets forsvars- og utenrikspolitikk.

I 1961 ble disse ekskludert fra Ap, anklaget for fraksjonsvirksomhet. "Orientering" ble etablert i 1953 og hadde mange kjente skribenter, som Johan Galtung, Vilhelm Aubert og Karl Evang. Sigurd Evensmo var avisens første redaktør.

Eksklusjonene satte fart i arbeidet med parti-etableringen, og ved valget samme år fikk SF to stortingsrepresentanter, Finn Gustavsen og Asbjørn Holm. Gustavsens stemmegivning i Kings Bay-saken i 1963, førte til Arbeiderparti-regjeringens avgang.

EU-motstand

Hanna Kvanmo satt på Stortinget fra 1973 til 1989.

I 1969 forsvant SF ut av Stortinget. Kampen mot EF ble imidlertid en politisk kampsak som førte til framgang for partiet. Ved stortingsvalget i 1973 inngikk SF et samarbeid med NKP, Demokratiske sosialister AIK og Uavhengige sosialister under navnet Sosialistisk Valgforbund. Denne samlingen, rett etter EF-striden i 1972, viste seg å være vellykket. Resultatet ble 16 mandater på Stortinget.

I april 1974 ble det holdt en landskonferanse i Oslo, der det ble besluttet at Sosialistisk Valgforbund skulle samles til ett parti, og at de gamle partiene skulle oppløses.

Sosialistisk Venstreparti ble stiftet i Trondheim 16. mars 1975. NKP valgte da å stå utenfor, etter bitter strid. Ved 1977-valget fikk imidlertid SV bare 2 representanter på Stortinget, Hanna Kvanmo og Stein Ørnhøi. Etter stiftelsesmøtet startet oppbyggingen av SV som parti. Ukeavisen "Orientering" ble nedlagt og partiet fikk sin egen ukeavis, "Ny Tid", som utkom første gang i august 1975.

Sikkerhet og ”grønne” verdier

I 1980-årene markerte SV seg særlig sterkt i sikkerhetspolitikken. Nei til NATO, reduksjon av forsvarsbudsjettene og kampen om NATOs mellomdistanse-raketter, var hovedsakene. Partiet har også markert seg sterkt til fordel for den tredje verden og som det "grønne alternativet" i norsk politikk.

I hele partiets levetid har motstanden mot norsk EF-medlemskap vært en av fanesakene. I kampen om norsk EU-medlemskap i 1994 markerte SV seg sterkt på nei-siden. Nei-seieren førte imidlertid ikke til økt velgeroppslutning for partiet.

Partiet fikk 12,2 prosent av stemmene ved kommune- og fylkestings-valget i 1991, og etter det sank oppslutningen utover hele 90-tallet.
Men med et nytt årtusen, og Halvorsen ved roret, kom oppgangen igjen.