Spennende Vestfold–valg

Av Finn Egil Holm, valgkommentator

I en rekke kommuner er det nemlig nå i juni helt åpent når det gjelder å peke ut favoritter til hvem som ligger best an i løypa i kampen om makten, og dermed også kampen om å få henge det ettertraktede ordførerkjedet rundt halsen de kommende fire årene.

Til tross for en anstrengt kommuneøkonomi, og stadig oftere kritisk søkelys fra regjering og Storting når det gjelder den totale ressursbruken i kommunesektoren, hvilket gjør at det lokale handlingsrommet er relativt begrenset, så er det uansett min påstand at selve valgkampen kommer til å bli svært avgjørende for den endelige sammensetningen av så vel kommunestyrer som fylkesting etter 15. september. Galluppstyrke er i seg selv ingenting verd, det er på selve valgdagen det gjelder å ha prikket inn toppformen!

Viktige saker

I denne lokale valgkampen som vi nå står overfor, som selvsagt kommer til å bli preget av den utfordrende økonomiske situasjonen som både fylkets kommuner og fylkeskommunen står midt oppe i, kommer til å få fokus på en rekke ulike temaer: Effektivisering, konkurranseutsetting, kamp mot offentlig "sulteforing", kamp mot bompengefinansiering, samferdsels- og skolepolitikk, offentlige reguleringer, kyst- og strandsoneproblematikk er bare noen av de temaer som partiene og kandidatene kommer til å prøve å sette søkelyset på i de uker og måneder vi nå står foran. Disse temaene, sammen med en sterk rikspolitisk dose med helse- og sosialpolitikk, kommer derfor til å prege nyhetsbildet i tiden fremover.

I alle valgkamper skjer det imidlertid noe uforutsett, og slike hendelser preger valgkampens gang. Valgkampens vinnere pleier for øvrig å være de partier som klarer å få fokus på "sine saker". Vær derfor forberedt på mange kreative, og mindre kreative, utspill i tiden som kommer!

Ordførerkampen
Nord-fylket

Valgkampen i nordre Vestfold vil bli preget av at det er ganske mange "gamle travere" i manesjen, men det finnes uansett en rekke interessante poenger i den kommende "stemmejakten".

I Svelvik kommune skal den unge Høyre-ordføreren, Knut Erik Lippert, forsøke å bryte en
(u-)vane der ordføreren bare blir sittende i fire år av gangen. Selv om han pr dato er min favoritt til å bekle ordførervervet også i kommende periode skal han måtte slite for å bryte trenden med at ordføreren nærmest kastes uansett når fireårsperioden er over.

I Sande skal den joviale og populære Karl Einar Haslestad (Ap) forsøke å vinne velgernes gunst for sin fjerde ordførerperiode. Denne gang vil han møte større utfordringer enn på lenge. Dette skyldes at Høyres tidligere fylkesleder, Knut H. Slevigen, gjør et spennende lokalpolitisk comeback. Slevigen, som var ordfører i Sande i perioden 1989-91, fremstår i dag som den mest reelle konkurrenten til Haslestad.

I Hof og Holmestrand er selve ordførerkampen, og hele den lokalpolitiske situasjonen, mer uforutsigbar enn på lenge. Dette skyldes at SV og FrP nå stiller lister i begge disse kommunene, og følgelig kan få avgjørende innflytelse på begge ordførervalgene. I Hof stiller for øvrig også KrF liste denne gangen, noe som gjør sitt til at både H, (med ordfører Bjørnli i spissen), Sp og Ap skal måtte kjempe hardt for å beholde det politiske hegemoniet i kommunen.
I Holmestrand er for øvrig også Olaf Brastad nominert på en beskjeden 8.plass på By-og bydelista. Det skal derfor bli spennende å se hvordan dette, sammen med FrP og SVs gjeninntreden i lokalpolitikken i byen, vil påvirke valget. Johan Svele (H) må imidlertid uansett stå på for å få en ny periode som ordfører.

Midtfylket

I Re skal det også denne gang avholdes direkte ordførervalg. Til tross for at Sp sliter om dagen er det likevel min oppfatning at Thorvald Hillestad, nettopp på grunn av det direkte ordførervalget, ligger klart best an til nok en periode med kjedet rundt halsen.

Da er det nok langt mer uoversiktlig situasjon i Horten.
Ordfører Nils Henning Hontvedt ligger selvsagt godt an i løypa for en ny periode, men vil få en real fight av Høyres Roar Jalland som allerede har vist at han er på ordførerjakt. I tillegg skal det bli spennende å se hvorvidt Hortenpartiets (Hp)Gunnar Rio fortsatt har tillit hos velgerne når han nå skal fronte Krf i kampen om stemmene. Et spennende element er det ellers hvor stemmene som gikk til Hp ved forrige anledning tar veien når man nå "bare" har de tradisjonelle partiene å stemme på.

I Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme er spenningen og usikkerheten svært stor foran høstens kommunevalg. Mens det på Tjøme er mest spenning knyttet til hvem som trer frem som det naturlige "ordføreremnet" på ferieøya etter at den populære Ap-ordføreren Roar Tandberg nå trekker seg, er det langt mer politisk spenning knyttet til valgene i Tønsberg og Nøtterøy.

Dette skyldes ikke minst at bommotstanderne har etablert egne prostestlister. Dette kan få dramatiske konsekvenser for FrPs ordførerkandidater, Per Arne Olsen (Tønsberg) og Bjørn Kåre Sevik (Nøtterøy), som uten disse protestlistene begge antakeligvis hadde ligget godt an i løypa i kampen om ordførerposisjonen. I Tønsberg er det også knyttet usikkerhet til hvorvidt velgerne vil straffe Høyre både på grunn av tidligere ordfører Hans Kristian Hogsnes´ håndtering av bomsaken og dets relativt håpløse håndtering av offentliggjøringen av valgtekniske avtaler i forbindelse med ordførerskifte høsten 2001. Partiets ordførerkandidat Petter Berg står uansett foran en stor oppgave med å gjenopprette tillitten overfor partiets velgere. Valget i Tønsberg som sådan er med andre ord helt åpent, og det skal bli spennende å se hvorvidt Aps Harald Haug Andersen i denne situasjonen i det hele tatt vil ha noen mulighet til å kunne manøvrere seg inn i ordførerstolen etter at velgerne har sagt sitt.

På Nøtterøy er situasjonen, om mulig, enda mer uklar. Dette skyldes flere forhold, ikke minst det faktum at øyas svært populære "borgermester" gjennom mange år - Svein Harding Hansen - trekker seg. Dette sammenholdt med at Høyre av mange beskyldes for å ha blitt noe "sidrumpa" som følge av at de har styrt kommunen sammenhengende gjennom mange, mange ti-år, samt at partiets ordførerkandidat Erik Holmelin foreløpig ikke fremstår som noen borgermestertype á la Harding Hansen, gjør at Høyre for første gang på mange tiår står i en reell fare for å miste ordføreren på øya. Skulle dette, mot formodning skje, er det min påstand at da kan kanskje Aps Sonja Bakken plutselig være et reelt alternativ. Men, både Bjørn Kåre Sevik (FrP), og Felleslista RV/SVs Jørn Magdahl vil nok ha et ord med i laget. Spennende blir det uansett!

Da har jeg mindre tro på spenning rundt ordførervalget i Stokke. Dette til tross for at ordfører Per Eivind Johansen (H) går av og heller satser på å bekle fylkesordførervervet fra høsten av. Arvtageren, Walter Brynhildsen, virker nemlig allerede å være "varm i trøya" , og jeg tror at han blir Stokkes neste ordfører. Alt annet vil være en overraskelse. Da er situasjonen igjen langt mer usikker i Andebu, og det er slett ikke sikkert at ordfører Hans Hilding Hønsvall (Krf) beholder ordførerkjedet etter valget. Dette til tross for at Andebu ser ut til å være den kommunen som Krf nok har størst sjanse til å få en ordfører her i fylket ved valget (med unntak av fylkesordføreren som jeg kommer tilbake til senere i denne artikkelen).

Sørfylket

I den sørlige delen av vårt fylke er det nok utvilsomt denne gang knyttet størst oppmerksomhet til valget i Larvik. Dette skyldes ikke minst at forholdet mellom de tre partiene som etter valget i -99 skulle styre byen (H, FrP og KrF) mer har fremstått som en svært langdryg skilsmisse enn som et lykkelig ekteskap. Dette har igjen resultert i uoversiktlige politiske styringsforhold –og , sammenholdt med relativ vedvarende høyt støynivå i forholdet politikk og administrasjon, har dette ført til etableringen av nok en mer eller mindre protestliste – Larvikslista. Selv om Larvikslista ( eller ØP-lista som enkelte blant det øvrige politiske "establishment" velger å kalle den!), og dets ordførerkandidat Inger Johanne Gran, ikke presenterer sitt lokalvalgsprogram før senere denne uka, er det ikke tvil om at situasjonen i Larvik er slik at det er et marked for et slikt initiativ. Så gjenstår det å se om Larvikslista på selve valgdagen har slik gjennomslagskraft i seg som eksempelvis By-og bygdelista i sin tid hadde i Holmestrand. Men, uansett gjør lista og dens hjelpere sitt til at det nok er flere enn den folkelige ordfører Øivind Riise Jenssen (H) som vil følge Larviklistas gjøren og laden med argusøyne i tiden som kommer.

I motsetning til i Larvik anser jeg situasjonen i Lardal og Sandefjord for å være langt mer udramatisk.

I Lardal tror jeg det skal skje svært mye om ikke bygdas neste ordfører fortsatt heter Rune Høiseth (Ap). I Sandefjord vil utvilsomt ordføreren skifte navn ettersom Høyres ordfører Per Foshaug trekker seg fra lokalpolitikken. Jeg er imidlertid av den oppfatning, til tross for hva som kom til uttrykk i en lokal meningsmåling for kort tid tilbake, at det skal skje svært mye om ikke byens kommende ordfører heter Bjørn Ole Gleditch og representerer Høyre. Skulle det imidlertid bli en endring har jeg mer tro på at den neste ordføreren i hvalfangerbyen heter Morten Istre og representerer Ap enn at FrP og Vidar Andersen skulle kunne tilrive seg det politiske lederskapet i Anders Jahres hjemby.

Ny fylkesordfører –men hvem?

Ved fylkestingsvalget er det en ting som uansett er sikkert, og det er at det blir ny fylkesordfører ettersom Ellen Gjerpe Hansen (H) nå trekker seg fra politikken. Men, hvem som kommer til å overta er imidlertid høyst usikkert.

Høyre har, helt siden det ble direktevalg til dette nivået i 1975, innehatt det prestisjetunge vervet som fylkesordfører. Krf har i samme periode hatt fylkesvaraordføreren. Dette skyldes valgteknisk samarbeid mellom en rekke ikke-sosialistiske partier i dette tidsrommet. Dersom denne situasjonen holder seg vil neste fylkesordfører hete Per – Eivind Johansen(H). Men, det er slett ikke sikkert det går slik. Mange vil hevde at Høyre har opptrådt ustabilt i fylkespolitikken i den siste perioden og Johansen har selv tidligere markert seg ved å ta til orde for å legge ned hele fylkeskommunen. Dette er det bare FrP av de tradisjonelle valgtekniske samarbeidspartnerne på ikke-sosialistisk side som ellers har tatt til orde for. Ja, Krfs fylkesordførerkandidat Svein Kristian Waale, er på sin side en varm forsvarer av et regionalt folkevalgt nivå.

Dersom ikke FrP og Høyre får rent flertall i fylkestinget er det derfor slett ikke sikkert at KrF, som også virker å være genuint opptatt av at fylkeskommunen skal lykkes i sin nye regionalpolitiske rolle - og de øvrige mellompartier, ønsker å inngå i et valgteknisk samarbeid som sikrer Høyre fylkesordføreren. Dersom så inntreffer er både Waale selv og Aps Anne Rygh Pedersen klar til å overta.

Et annet interessant moment ved årets fylkestingsvalg er det at det er det første fylkestingsvalget som avholdes etter at fylkeskommunen mistet ansvaret for driften av sykehusene.

En umiddelbar konsekvens er at Sykehuslisten (Shl) følgelig ikke lenger stiller til valg, og at RVs Alf Henriksen – som jo mest har markert seg som en sterk forsvarer av lokalsykehusene, nok skal måtte slite for igjen å kunne ta sete i fylkestinget. Ekstra vanskelig blir selvsagt også dette for de andre småpartiene i fylkestinget (Sp og Venstre) som følge av at fylkestinget reduseres fra 45 til 39 representanter.