| SE OGSÅ: |
|
|
 |
| ALT OM: |
|
|
CREEDENCE CLEARWATER REVIVAL (1968)
En rå og upolert debut, der menyen var like deler coverlåter fra Screamin’ Jay Hawkins, Dale Hawkins og Wilson Pickett, og eget materiale. ”Porterville” var Fogertys første seriøse komposisjon, men den beste låten var det storebror Tom som laget: ”Walk on the Water” handlet om et skremmende møte med en mann som gikk på vannet.
BAYOU COUNTRY (1969)
John Fogerty slår til for fullt – som komponist, vokalist, gitarist, arrangør og produsent. ”Proud Mary” er selvsagt det mest kjente kuttet, men det er ”Born on the Bayou” som helt suverent viser hva CCR sto for musikalsk. Og den åtte minutter lange ”Keep on Chooglin’” (som har én akkord!) får fremdeles blodtrykket til å stige.
GREEN RIVER (1969)
Arven fra Sun Records, utgitt samme måned som Woodstock-festivalen ble arrangert. Fire av de ni låtene lå også på singlelistene: ”Bad Moon Rising,” ”Lodi,” ”Green River” og ”Commotion.” De resterende fem kuttene var nesten like gode. ”Wrote a Song for Everyone” var Fogertys reaksjon på suksessen han oppnådde med ”Proud Mary.”
WILLY AND THE POOR BOYS (1969)
Willy og fattigguttene starter band, de opptrer på gata (se omslaget) og synger om seg selv (”Down on the Corner”). De fremfører gamle folkeviser (to sanger av Leadbelly) og egne samfunnsengasjerte sanger (blant dem ”Fortunate Son,” ”Don’t Look Now” og ”Effigy”). Albumets tittel var for øvrig inspirert av Ole Brumm (Winnie-the-Pooh)!
COSMO’S FACTORY (1970)
Bedre rock’n’roll-plate enn dette skal du lete lenge etter. Hele seks hits – ”Travelin’ Band,” ”Who’ll Stop the Rain,” ”Up Around the Bend,” ”Run Through the Jungle,” ”Lookin’ Out My Back Door” og den dryppende soul-balladen ”Long As I Can See the Light.” Fire coverlåter er hyllester til Bo Diddley, Roy Orbison, Marvin Gaye og Elvis Presley. Og albumets tittel var navnet på gruppens øvingslokale. Cosmo var for øvrig kallenavnet til Doug Clifford.
PENDULUM (1970)
Låtmaterialet var noe svakere enn på de tre foregående lp’ene, men lydkvaliteten og den instrumentale innsatsen var bedre enn på noen annen CCR-plate. John Fogerty spilte like mye saksofon og orgel som gitar. Hvis du synes Charlie Watts var fenomenal på ”Sticky Fingers,” vil du få deg en gledelig overraskelse når du hører Doug Clifford på ”Pendulum.”
MARDI GRAS (1972)
Dette er en av de mest utskjelte plater i rockens historie, men egentlig er den ikke så ille. Sammenlignet med resten av Creedence-katalogen er den middelmådig, det er så. Men hvis man lar være å tenke på at det er Creedence, kan deler av den være riktig så trivelig. Og den inneholder en av John Fogertys absolutte klassikere; ”Someday Never Comes.”
LIVE IN EUROPE (1973)
Et konsertopptak som er mer avslørende enn underholdende. Dette er trioversjonen uten Tom Fogerty, og resultatet blir grumsete lydbilde og blodfattige versjoner av Creedence Greatest Hits. Platen (som opprinnelig var dobbel) ble utgitt halvannet år etter at CCR var oppløst, mot John Fogertys vilje. Han har vår fulle forståelse.
THE CONCERT (1980)
Et meget godt konsertopptak gjort i Oakland, 31. januar 1970. Bandet er på topp der de fremfører 14 låter med energi og innlevelse. Det beste konsertopptaket med CCR er imidlertid det som finnes i cd-boksen ”Woodstock 25th Anniversary Collection” fra 1994. Her får vi høre fire låter som med all tydelighet viser at CCR var et fenomenalt band også på scenen.
SAMLEPLATER:
CCR ga ut sju album i sin karriere, men det finnes mer enn dobbelt så mange samleplater med dem! Den absolutt beste er fremdeles ”Chronicle” fra 1976. Her er gruppens 19 hit-singler, pluss ”I Heard It Through The Grapevine.” En helt uslåelig samling. Du kan supplere med ”Chronicle Volume Two” hvis du vil ha resten av høydepunktene fra albumene.
Enhver person med et hjerte for god rock’n’roll bør imidlertid vurdere å investere i gruppens samlede verker. Det letteste kjøpet er cd-boksen som bare bærer navnet ”Creedence Clearwater Revival.” På seks cd-er får du rubbel og bit; sju studioalbum, to live-plater, singlene som ble utgitt som The Blue Velvets og The Golliwogs, og den bisarre promosinglen ”45 Revolutions Per Minute.” Boksen er også utstyrt med en 80-siders bok i cd-format.
Samtlige plater er tilgjengelig fra Fantasy Records, distribuert av Amigo.
Av
Bård Ose og
Jørn Gjersøe, nrk.no/musikk.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon