Bee Gees

Det er fristende å sammenligne Bee Gees med Beach Boys. Begge grupper startet sine karrierer på 60-tallet med flerstemt sang som sitt spesiale, begge hadde tre brødre som ryggrad, begge dalte de ned i glemselen da 70-tallet gjorde sitt inntog, og begge gjorde de comeback i 1975.

Men mens Beach Boys vendte tilbake for å spille de samme, gamle låtene for en ny generasjon, klarte brødrene Gibb å stable på beina en helt ny karriere med popmusikk radikalt forskjellig fra den de opprinnelig var kjent for.

Bee Gees Barry Gibb var den eldste av brødrene Gibb og ga navn til gruppa. Foto: Spencer Platt / Newsmakers.

Et lite geni

Barry Gibb kan på mange måter kalles Bee Gees’ svar på Brian Wilson. Den eldste av brødrene ga navn til gruppen (han døpte dem Brothers Gibb, forkortet til BG’s som ble til stavemåten Bee Gees), og han har i alle år vært hovedansvarlig for låtskriving, arrangering og produsering.

Men mens Brian Wilson i alle år er blitt kalt for et musikalsk geni, har Barry Gibb aldri blitt sett på som noe mer enn en god komponist med usedvanlig teft for det som selger. Dette er en alvorlig undervurdering av hans talent.

Allerede som 20-åring skrev Barry Gibb låter av en så høy kvalitet at bransjen våget å sammenligne ham med Lennon & McCartney. Og med unntak av nettopp Paul McCartney, er Barry Gibb populærmusikkens mest suksessfulle

Den andre av brødrene, Robin Gibb var også med på ugangen i unge år som fikk familien Gibb til å flytte til Australia, Bee Gees. Foto: Spencer Platt / Newsmakers.

komponist.

Problembarn

Historien om Bee Gees begynner i brødrenes fødeby Manchester. Her ville de sannsynligvis ha startet sin musikalske karriere også, hadde det ikke vært for at Barry (født 1946) og hans tvillingbrødre Robin og Maurice (født 1949) røk uklar med lovens lange arm – opptil flere ganger. Det var stort sett nasking og ugagnstreker de bedrev, men likevel ille nok til at politiet til slutt avla familien Gibb et besøk og anbefalte dem å emigrere til Australia. Noe de gjorde i 1958.

Godt plassert i Brisbane ble guttene oppfordret av foreldrene sine til å utnytte sangtalentene sine. Anledet av Barry ble guttene snart lokale helter, og før Robin og Maurice var tenåringer, var de både plateartister og tv-stjerner. Frem til 1966 ga de ut en rekke singler som solgte i store opplag og oppnådde fine listeplasseringer. Ved inngangen til 1967

Maurice Gibb er den andre av fire brødre Gibb som ikke er blant oss mer. Foto: Spencer Platt / Newsmakers.

var tiden kommet for å vende tilbake til Storbritannia og erobre det britiske platemarkedet.

Robert Stigwood

De ville egentlig ha hjelp av Brian Epstein, men Beatles-manageren ga i stedet jobben til en av sine assistenter – Robert Stigwood. Stigwood skjønte øyeblikkelig potensialet, og skaffet Bee Gees kontrakt med plateselskapet Polydor.

”New York Mining Disaster 1941” ble plukket ut til å være Bee Gees’ første plate utenfor Australia, og den står fremdeles som en av de beste singlene fra hippieåret 1967. Det var imidlertid først med den tredje internasjonale singlen, ”Massachusetts,” at Bee Gees for alvor slo igjennom. Platen nådde toppen på begge sider av Atlanteren, og publikum regnet med at Bee Gees ville bli Beatles’ arvtakere. Men skjebnen ville det annerledes.

Nedtur

Etter to år, et knippe singler og fire spennende lp’er, forlot Robin Gibb sine to brødre for å starte en solokarriere. Barry og Maurice holdt flagget hevet i nesten to år uten Robin, men litt av gnisten var borte.

Den vendte ikke tilbake igjen før brødrene ble gjenforent i januar 1971 – først i form av ”Lonely Days” og ”How Can You Mend A Broken Heart,” en listetopper i USA – men publikum i Europa hadde glemt Bee Gees. Det nyttet ikke hva brødrene forsøkte i de neste fem årene – Europa ville bare ikke ha platene deres.

Arif Mardin

Brødrene flyttet derfor til USA og vendte all sin oppmerksomhet mot det amerikanske markedet. Hver nye lp solgte tålig bra, og i desember 1973 begynte de å stake ut stilen som skulle føre dem tilbake til toppen.

Bak spakene satt en produsent ved navn Arif Mardin, og brødrene sydde sammen noen av sine mest fengende melodier siden tiden rundt ”Massachusetts,” ”Words” og ”I’ve Gotta Get A Message To You.” Innspillingene resulterte i ”Mr. Natural” – et album som ikke akkurat satte salgsrekord, men som signaliserte at noe nytt og stort var på gang.

Hvit disco

Dette ”nye, store” slo ut i full blomst på albumet ”Main Course,” utgitt i juni 1975. I Amerika hadde en ny musikkstil gjort sitt inntog – disco. Egentlig var det svart soul ispedd heftige, pulserende rytmer, og denne stilen passet Bee Gees utmerket.

Rundt sine tette sangharmonier bygget de en vegg av delikate – og ikke minst moteriktige – arrangementer, hele tiden med rytmen i fokus. Og så var det disse falsettstemmene, da. Selve varemerket for alle etterfølgende Bee Gees-plater. Resultatet ble millionselgere på løpende bånd.

Høydepunktet ble nådd i årene 1977-78. Filmen ”Saturday Night Fever” gikk for fulle kinosaler verden over, og det doble albumet som ble sendt ut parallelt satte salgsrekord med over 40 millioner solgte eksemplarer. Bee Gees var superstjerner for andre gang. Snart skulle de også nå bunnen igjen for andre gang.

Pepper-fiasko

Albumet ”Spirits Having Flown” solgte bøttevis i 1979, men så var det plutselig slutt. Mye av grunnen var fiaskofilmen ”Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band” – basert på det historiske Beatles-albumet. Publikum ville ikke høre Bee Gees synge Beatles i falsett, og filmprosjektet ble en lærebok i hvordan det IKKE skal gjøres.

Heller ikke de neste platene til Bee Gees solgte, og teoriene om hvorfor er mange. Det er nærliggende å tro at verden var gått litt lei av falsettkongene. Det er heller ikke til å legge skjul på at brødrenes nye låter var svake i forhold til det man burde forvente.

Brødrene gjorde det eneste riktige: De tok seg en pause, produserte og skrev låter for andre artister, og laget en og annen soloplate.

Nytt comeback

I 1987 var det klart for et nytt comeback. Musikkekspertene visste ikke om de skulle le eller gråte da det ble kjent at Bee Gees hadde tegnet kontrakt med giganten Warner Brothers, og at de hadde et nytt album klart for utgivelse.

Den hånlige latteren forstummet imidlertid fort da ”You Win Again” begynte å klatre på listene. En ny millionselger var et faktum, og brødrene Gibb hadde klart det de færreste ville tro: De hadde vendt tilbake til toppen. Siden 1987 har millionselgerne vært i fåtall, men Bee Gees har likevel klart å befeste sin stilling som et av populærmusikkens viktigste og mest populære navn.

Slagere for andre

De udødelige slagerne er utallige. Det forteller litt om de tre brødrenes evner som låtskrivere når de gjennom hele sin karriere har hatt råd til å ødsle komposisjoner til alle retninger, og dermed sørget for at andre artister har oppnådd millionselgere.

De tre beste eksemplene er Barbra Streisand (”Woman in Love”), Dionne Warwick (”Heartbreaker”), Kenny Rogers (”Islands in the Stream”) og Diana Ross ("Chain Reaction"). Vi bør heller ikke glemme minstebror Andy (født 1958), som brødrene hadde en vernende hånd over i andre halvdel av 70-tallet. ”Shadow Dancing” var egentlig en Bee Gees-låt som ble ofret for familiefreden og i stedet gitt til Andy.

Andy Gibb døde for øvrig i 1988 etter å ha slitt lenge med stoffavhengighet. Barry, Robin og Maurice hyllet ham året etter i sangen ”Ordinary Lives.”

Musikere

Det er et ofte oversett faktum at Gibb-brødrene er gode musikere. Barry har gjerne aldri spilt en eneste gitarsolo på scenen, men han vet hvor de rette akkordene skal plasseres. Multi-instrumentalisten var alltid Maurice, og det var i hans private garasjestudio at de aller fleste Bee Gees-sangene ble til.

I Maurices garasje ble det gjort prøveopptak der ingen andre enn de tre brødrene deltok. Mange av disse opptakene har en varme og ærlighet som langt overgår den stemningen som finnes på de offisielle plateutgivelsene til Bee Gees.

Brødrene var likevel aldri bedre enn når de stilte seg rundt den samme mikrofonen og sang trestemt, kun akkompagnert av storebror Barrys gitar. Da var de noe langt mer enn konger av falsett-disco og hitliste-pop. Da var de Barry, Robin og Maurice – brødre.

Av Bård Ose og Jørn Gjersøe, nrk.no/musikk.