Birthday Party

Med Nick Cave som vokalist og leder, markerte Birthday Party seg tidlig på 1980-tallet med en desperat miks av blues, rock og støy, mens Cave med sjelden intensitet kastet seg ut i sangtekster hvor religion, død, perversiteter og det meste annet på livets skyggeside sto sentralt.

Fra Melbourne til London

Egentlig startet bandet som Boys Next Door i Melbourne i 1977, men etter et album (”Door Door”) og en EP pakket bandet kofferten med kurs for London, og skiftet i samme slengen navn til Birthday Party.

Med seg hadde Cave blant andre Mick Harvey, og sammen med resten av bursdagsgjengen lagde de albumet ”Birthday Party” i 1980. Albumet vakte oppsikt med sin støy-dekadente postpunkprofil, og med oppfølgerne ”Prayers On Fire” (1981) og ”Junkyard” (1982) etablerte de seg som kult- og kritikeryndlinger.

Doptrøbbel

Bandet slet imidlertid med dopp- og alkoholproblemer, noe som bidro til mye intern turbulens. Like etter utgivelsen av ”Junkyard” pakket derfor Cave koffertene nok en gang og flyttet til Berlin, hvor han og Birthday Party samarbeidet en del med både Lydia Lunch og Einstürzende Neubauten.

Dette løste imidlertid ikke konfliktene i bandet, og da Mick Harvey sluttet sommeren 1983 var det nådestøtet. Riktignok prøvde Cave å holde liv i gruppa, men under en Australia-turne kort tid etter Harveys avskjed ble bursdagsselskapet endelig oppløst.

Cave hvilte ikke lenge på laurbærene, men la kort tid etter ut på en solokarriere, som med det faste backingbandet The Bad Seeds (med blant andre Mick Harvey) i ryggen har etablert Nick Cave som en av vår tids mest framtredende artister.

Av Leif Gjerstad.