Motstandsmannen Kristian Ottosen var 21 år da han ble arrestert av tyskerne under andre verdenskrig. Året var 1942, han var forelsket, ville gifte seg og stifte familie. Ikke et øyeblikk var Kristian Ottosen i tvil om at han ville overleve fangenskapet i tyske konsentransjonsleirer.
 |
| Kristian Ottosen med boka «Redningen - Veien ut av fangenskapet våren 1945». Scan-Foto: Erik Johansen |
- Som nyforelsket hadde jeg en drøm, et håp å leve for: At jeg en dag skulle få møte Gerd igjen, sier Kristian Ottosen.
Han og kjæresten møttes igjen våren 1945, stiftet familie, og bor nå i Oslo.
Mistet ikke troen på det gode
Kristian Ottosen mistet ikke troen på det gode i mennesket til tross for fornedrelse i tyske konsentrasjonsleirer. Men han fikk også erfare at mennesket kan være ondt:
- Ondskap er et håndverk som kan læres, som kan spres raskt og effektivt. Mennesker kan indoktrineres til det onde gjennom totalitære ideologier som nazismen, sier Ottosen.
Allerede i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen bestemte han seg for å jobbe for at Norge skulle få et godt utdanningssystem etter krigen.
- Jeg mener at alle unge mennesker må få muligheten til en intellektuell trening, slik at de lærer seg å tenke kritisk, sier Kristian Ottosen.
Ottosen ble leder for den såkalte Ottosen-komiteen som kom til å prege høyere utdannelse i Norge på 1960 og 70-tallet.
Innslaget ble laget av Kjetil Lillesæter og sendt i Norgesglasset 01.03.05.
Tilrettelagt for web av Per Kristian Johansen.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
