Sjokk: homoerotikk i norske eventyr!

Av Anne Lindmo

Hvis noen spør hva som koker under pannebrasken på deg denne uka kan du si at du gleder deg til det nye nummeret av Samtiden. Si at du føler deg trygg på at hertug Åmås har drevet frem enda noen robuste meningspriklinger som formulerer seg rått og friskt uten det sjenerende forbeholdet som ofte preger utsagn fra folk som har levd en stund. Si at du føler på deg at det kommer enda en debatt om debatten, denne gangen tv-debatten. Si at du plukker opp noen vibber om at noen skal si noe om megaboards. Og at du gleder deg til å lese.

Jada, de virker kanskje skumle her, men på Alarm-scena ble Dimmu Borgir kjapt til Dumme Birger.

Dumme Birger

Ellers kan du godt si at du så Alarm-prisutdelingen. Og at høydepunktet var da Dimmu Borgir skulle takke for prisen de fikk. Det er forsåvidt alltid stas å se svartmetallgutter når de prøver å fungere i en eller annen vanlig setting. I fem til sju sekunder ser de litt tøffe og imponerende ut, men så begynner de å snakke eller gå og da røper de at de egentlig er ekstremt tynne, keitete, ordfattige gutter med tunge komplekser som faktisk ikke blir skjult men forsterket av alt bijouteriet, skinnklærne, håret og de klumpete støvlettene med stålbeslag. Nusselig.

Denne gangen fikk vi se to av gutta i Dimmu Borgir forsøke å holde takketale. Seansen har gitt begrepet 'jernteppe'
en helt ny betydning. Absolutt minneverdig.

Reality-schmiality!

Hvis noen spør om du har lest den nye snakkis-romanen "reality.no" skal du heve begge armene, presse håndflatene mot ørene og skrike så sjukt du klarer. Når du er ferdig går du til neste tema.

Tynning i bokhylla

Hvis noen spør hva du mener om påstandene om at norske folkeeventyr er mannssjåvinstiske, bør du så absolutt ha et eller annet å melde.

Greia er altså at hovedfagsstudent Sissel Kristiseter fraråder å utsette barn for skrønene fra Asbjørnsen og Moe fordi de gir et skeivt syn på kjønnsrollene. Her kan man godt koste på seg en runde argumentasjon om at det kanskje ikke er smart å sensurere bort historisk og kulturelt matriale fordi det ikke stemmer med dagens holdninger. Det blir tynt i bokhylla om man bare skal beholde aktuelle og politisk korrekte anno 2004.

En real reve-butch

Morsommere er det likevel hvis du påpeker at det er rart at ingen har lagt merke til at mesteparten av folkeeventyrene er homoerotiske. Ta for eksempel fortellingen om sjuende far i huset: Du har sju menn som bor i samme hus, flere av dem tar i mot gjestene mens de ligger til sengs, og en av dem er så sliten av all rompetrafikken at han har søkt tilflukt i et horn på veggen. Dette er helt åpenbart en fortelling om et homsekollektiv eller en slags sauna.

- Kødder du?!? Homoerotikk i folkeeventyrene?!? Det har jeg virkelig ikke tenkt over...

Fortellingen om Reveenka fortjener også en nylesning: her har vi et reve-kvinnfolk som lever sammen med en eller annen Korse som hun tydeligvis liker godt. Det er også en dame. Og så bruker de hele jævla livet sitt på å avvise alle mennene som kommer på døra. Dette gjør de helt til det dukker opp en skapning som er helt lik Reveenka. Han presenteres som en herre-rev, men det er klart for alle som har øyne i hodet at det dreier seg om en real reve-butch komplett med vest og slips. Lesbe-eventyr altså. Og denslags leser prinsessa høyt i beste sendetid på NRK. Skukke tru! Vi regner med at en våken hovedfagsstudent griper fatt i tematikken med det første.