Styggingpriser og puppesjokk

Av Anne Lindmo

Det ser kanskje ikke sånn ut på skuespillerne Kai Remlov og Bjørn Skagestad, men det finnes de som påstår at "Sluttspill" er et artig stykke.

Hvis noen spør hva du tenker på denne uka kan du si at du har sett "Lost in Translation" av Sofia Coppola og fundert en del på om hun er inspirert av Wong Kar Wai. Eller du kan si at du har sett "Sluttspill" på Torshoveatret og konkludert med at altfor få egentlig forstår hvor morsom Samuel Beckett er. Eller så kan du si at Olafur Eliasson er oppskrytt. Sånt er stilig.

Gisp! Skrik! En pupp!

Skal du imidlertid være ærlig svarer du selvsagt puppen til Janet. Det finnes sikkert noen luringer som later som om de ikke har registrert at Justin Timberlake vippa ut juret til Janet midt i pauseunderholdningen under Super Bowl-finalen. Sånne folk må fikes opp. Puppen er ukens største globale nyhet. Puppesjokket forteller mye gøy om Amerika (dobbeltmoral og puppeangst), om Super Bowl (tradisjonell familiemoro med nasjonaldagsliknende viktighet), om strategier i showbiz (at lettere avdanka Janet gjerne vil synge med supergutten Justin er åpenbart, men hva pokker er grunnen til at Justin vil dele scene med Janet?), og om tyngdekrafta (puppen hang ikke, men den struttet ikke akkurat heller).

- Jeg sa jo at jeg skulle se deg 'nekked' på slutten av låta!

Det er ikke viktig å gjøre seg opp en mening om hvorvidt det var grisete av Janet å flashe attributten sin. Kanskje det er morsommere å antyde at en amerikansk fotballkamp ofte ser ut som en eneste gedigen knulle-manesje, og at det derfor er rart at man er så sjokka over at pauseartistene blir erotisk inspirerte og slår seg løs på sin måte. Hva er mest sjokkerende: å se digre mannfolk rulle rundt i intrikate kroppsmøljer i timesvis - eller et glimt av den velpudrede kjøpepuppen til Janet i friluft? Dette spørsmålet kan man helt sikkert bruke timesvis på å besvare. Lykke til.

Sex? Singelliv? Nei, takk!

Hvem skulle tro at hammertåa kunne stoppe denne dama? (Foto: Scanpix)

Hvis noen spør hva som er ukens overraskelse kan du først svare at det som SLETTES ikke er noen overraskelse er at Liv Ullmann allikevel ikke skal spille i "Sex og Singelliv". Det har lukta jug og skryt av den historien helt fra starten. Det begynte da Ullmann var innom landet sist gang. Da kuppa hun hele pressekonferansen der hun egentlig skulle snakke om en portrettserie. I stedet ga hun seg til å fnise og skutte seg og fortelle at hun var blitt tilbudt en gjesterolle i superserien fra HBO.

Dette virket mistenkelig av minst én grunn: "Sex og Singelliv" synger på siste verset og spilte faktisk inn sin siste episode for kort tid siden. Vi mistenker at fru Ullmann har dagdrømt. Eller at hun har vært inne på audition og forgjeves prøvd å sprenge føttene sine ned i et par Manolo Blahniks. Tenke seg til, det var altså hammertåa som spente bein på Liv Ullmanns comeback som popkulturell pensjonist-babe. Si det videre!

Over til overraskelsen

Dårlig uke for Kristopher Schau: samme uke som han ble snytt for et filmstjerneligg, klarte denne karen også å lokke ham ut på dypt vann.

Så var det overraskelsen: Forsiden på Dagbladet på lørdag. Janne Formoe har spilt Sunniva i "Kaptein Sabeltann" og klina med Nils Ole Oftebro i "Byggmester Solness". Så var hun den slemme blonde i Buddy. Rollen var ganske minimal og heller ikke spilt så forderdelig genialt. Nå har Dagbladet gjort henne til FILMSTJERNE.

Kristopher har gjennom hele sin karriere vært en slags manneparodi av kroppssekreter og barsk selvutlevering. Unge Schau har lykkes med å lage et image som en fakir med diger kuk. Med en brutal forside klarer Dagbladet å velte det Schau så møysommelig har bygget opp. Vi ser det for oss: der ligger han i senga til fristerinnen Formoe, med buksa på knærne og lipglossrester i skjeggstubbene, som en brukt skurefille, krenka i intimsonene og i integriteten mens filmkameraene surrer rundt ham og humorkameratene ler så det runger i det golde soverommet til den kyniske filmstjernen.

Stygg? Her har du en pris!

Charlize: ble griseschtøgg på film, får garantert Oscar. (Foto: www.monsterfilm.com)

For øvrig er vi gira på Oscar. Vi følger nominasjonene med argusøyne og har begynt å blinke ut vinnerne. Vi føler ingen grunn til å tvile på at Charlize Theron får med seg statuetten som viser at hun er den beste dama i klassen dette året. Hun storspiller i "Monster", og gjør det som feit, kvapsete, desperat lesbe med barberte øyenbryn. Historien viser at damer som tør å gjøre seg styggere på film enn de er i virkeligheten, de får priser.

Hvilke kvinnelige oscarvinnere husker vi fra de seinere åra? Nicole Kidman - spilte forfatteren Virginia Woolf med en diger løsnese; Hillary Swank - spilte jente forkledt som gutt; Halle Berry var visstnok litt ufresh i "Monster's Ball". Tilsvarende er det slik at menn som tør å være dummere eller mer mentalt forstyrra på film enn i virkeligheten, de får også priser.

Arti' å fundere litt på hvorfor: Er det slik at for damer er det viktigst å være pen, og for menn er det viktigst å være smart? Mener vi at de som tør å bryte disse konvensjonene i kunstens tjeneste beundrer vi så mye at vi gir dem æresbevisninger? La oss tyggge litt på den.