Gud er døende.Hvordan få ham sunn og frisk igjen?

1900-tallets kristne idehistorie

Publisert 05.04.2001 13:21 - Oppdatert 30.04.2001 12:39

Ved forrige århundreskifte var teologien i krise. Det ble stadig vanskeligere å komme i rette med hvor troen skulle festes. For kristendommen var jo noe som skulle være større enn mennesket. Luthers brudd med Rom på 1500-tallet betød slutten på kirkemakten som ubestridelig autoritet. Troen var en sak mellom det enkelte menneske og Gud. Budskapet sto i Bibelen. Gud var fortsatt en opplagt del av menneskers verdensbilde.

Gud blir borte

Men det gikk ikke så lenge før mye begynte å svikte. Voksende naturvitenskapelig erkjennelse skjøv den skapende Gud lenger og lenger ut i periferien. Forskerne gikk løs på Bibelen for å finne ut hva som var historisk holdbart og hvordan boka egentlig skal forstås. Resultatet var ikke oppmuntrende. Å finne kristendommens historiske kjerne viste seg å være svært vanskelig.

Teologen Friedrich Schleiermacher (1768-1834) hadde prøvd å ro det hele i land med å si at kristendommen springer ut av menneskets religiøsitet. En annen teologisk retning la vekt på Jesus som det moralske forbilde, den såkalte liberalteologi.

Irrelevant kirke

Ingen av disse forsøkene klarte å avverge krisa i teologien som kom for fullt med det 20.århundre..

Hva går det hele ut på? Hvor kan teologien finne nytt fotfeste. Hvordan formulere snart totusen år gammel tro på en måte som bli relevant for vår tids mennesker? Dessuten ble de tradisjonelle kirkene av mange opplevd som irrelevante. Romerkirken levde på mange måter fortsatt i middelalderen. De protestantiske kirkene hadde gjennom sin veltilpassethet og borgerlige moralisme ingen kraft til å møte det europeiske sammanbrudd i de to verdenskrigene.

Dialektisk teologi

Det mest radikale forsøket på å nyformulere kristentroen var den såkalte dialektiske teologi. Den er grunnleggende kritisk til kristendommen slik den framstår som europas religion. Religion er en del av syndefallet, menneskets forsøk på å nærme seg Gud. Gud må ut av det religiøse rom for igjen å bli relevant sa en av denne retningens tre B`er Dietrich Bonhoeffer.Religionen har gjort mennesket avmektig. Nå er det tid for en kristendom som gjør mennesket myndig. En kristen må leve som om Gud ikke finnes. For sitt uredde liv ble Bonhoeffer henrettet i 1945 for sin delaktighet i attentatet mot Hitler.

Frigjøringsteologi

Kristendommen må frigjøre mennesker ikke bare religiøst,men også politisk og sosialt, sa den brasilianske erkebiskop Helder Camara og frigjøringsteologien. Denne bevegelsen var også tuftet på en grunnleggende kritikk av den katolske kirke som var passiv i et undertrykkende samfunn.Samfunnsvitenskapene ble trukket inn i teologien og mange kristne ble aktive på den politiske venstresida.Frigjøringsteologien var en del av det antiautoritære opprøret fra slutten 60-tallet og ga viktige impulser både til teologi og politikk..

Tungetale og helbredelse

Den tredje retningen ville løse kristendommens modernitesproblem ved å å skru klokka tilbake til år 0.”Fram til urkristendommen” var et av pinsebevegelsens motto.Fra en beskjeden start nyttårsaften ved forrige århundreskifte er det nå mange hundre millioner mennesker som hører til pinsebevegelsen og andre karismatiske trossamfunn. Med sin vekt på religiøse opplevelser og at Gud virker med tegn og under i dag på samme måte som på Jesu tid, er de den store vinneren i forrige århundres kirkeliv.

Enkeltpredikanter; som Aage Samuelsen,har ofte kortvarig suksess,men pinsekristendommen har vært i stadig vekst. Og drømmen om urkristendommen er samtidig blitt den mest moteriktige trosretningen, i alle fall i den vestlige verden.

Av Håkon Dahl
Sånn er livet, NRK P2, 9. 23, og 30. april 2001