OVERSIKT NYHETER SPORT MUSIKK UNDERHOLDNING FILM LITTERATUR MAT BARN UPUNKT
NRK Portrett

Her er du: NRK > Programmer > Radioarkiv > Sånn er livet > Samfunn > Portrett

Oppdatert 22.11.2004 15:22

PORTRETT

SAMFUNN
 

Spionromaner, krim og Guds mirakler

Greene, Graham (1904–1991)

Publisert 02.04.2001 10:23 - Oppdatert 02.04.2001 11:02

I skjønn forening blander Graham Greene utenrikspolitikk, fantasi og egne opplevelser fra Cuba, Indokina, Afrika og Europa.

Journalist og aktuell

Det er ikke så veldig lenge siden Graham Greene døde. Det er ti år siden. Han ble gammel, åttisju år. Og hele det tjuende århundre er bakteppe for Greenes romaner og noveller. For eksempel når han skriver boka om Harry Lime, mannen som alle tror er død og begravet, men som lever som kriminell, skjult nede i kloakkene under ruinene av Berlin. Den annen verdenskrig er nettopp slutt. Manuskriptet ble filmet. Tittel? Den tredje mann!

Radikal og tiltrukket av farer

Greene var utdannet ved Oxford og ble skribent i The Times. Han var allsidig og ble også litterær redaktør. Men Greene var kanskje aller mest opptatt av å reise ut i verden til farlige steder på spennende oppdrag, mener professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Oslo, Bjørn Tysdahl.

Som mange andre intellektuelle ble han en radikaler i tjue-årene. Dette slår blant annet igjennom i romanen It is a Battlefield fra 1931 som er veldig kritisk overfor det etablerte samfunn.

Gjengkrig og verdenskrig

Greene skrev bøker både om krig mellom gjenger på sørkysten av England og fra en rekke steder ute i verden hvor det var krig. Boka, Den stillferdige amerikaneren (The Quiet American, 1955) er for eksempel lagt til Vietnam. Som nevnt kom Den tredje mann (The Third Man) fra tiden etter den annen verdenskrig.

Humorist.

Med Vår mann i Havana (Our Man in Havan,1958) og Tante Augusta (Travels With My Aunt, 1969) når Greene høyder som veldig få andre når i komisk romankunst, mener professor Tysdahl. Vår man i Havana er lagt til en tid med kald krig. Hovedpersonen blir nærmest pålagt å være agent for britisk etterretning. Han nøyer seg med å fabrikkere historier til oppdragsgiverne sine. Blant annet sender han tegninger av en støvsuger og lar det gå for å være prinsippet for et våpen. Når det blir oppdaget,later oppdragsgiverne hans som ingen ting for ikke selv å bli avslørt som idioter. Hvis sjefene hans skal avsløre ham må vi underrette marinens overkommando, Forsvarsdepartementet og Flyvåpenet om at alle rapporter som er kommet fra Havana i løpet av de siste seks måneder, er absolutt falske.” (s.227, norsk utgave)

Fengslende elendighet

Greene ser på menneskelivet som preget av vold, urettferdighet,skittenhet og tristhet. Men når vi ikke legger boka bort er det fordi Greene er en av de helt store fortellere, sier Bjørn Tysdahl. Helten i Makten og æren (The Power and the Glory1940) er en katolsk prest, med et uekte barn og som drikker alt for mye. I den staten i Mexico hvor handlingen finner sted, har de r adikale overtatt styret. Det betyr jordreformer og sosiallovgivning. Og det betyr at bl.a. kirken skal fratas all makt for å få slutt på utsugingen av de fattige. I boka er alt som har med kirken å gjøre forbudt.Prestene må rømme staten eller bli arrestert og skutt. Den radikale, velmenende og idealistiske ”løytnanten” fakker til slutt presten som ikke klarer å forlate kirkemedlemmene.

Whiskypresten- blir han helgen?

Presten, skrøpelig og syndig som han er etter Kirkens bestemmelser og Kristendommens bud, ofrer faktisk livet sitt ved ikke å forsvinne. Dermed bygger Greene opp en forsiktig tankegang hvor den skrøpelige som samtidig ofrer seg selv, kanskje er den som er Gud nærmest.Blir presten martyr og dermed helgen? Greene antyder at her ligger det kristne underet.

Professor Tysdahl trekker også fram boka Slutten på leken The End of the Affair 1951) hvor Greene forsøker å vise at et menneske som gir seg hen til Gud kan få en helgenfunksjon. Dette er fordi Guds undergjørende gjerninger kan virke gjennom dette mennesket.

Kritikk

Dette er ikke noe som romanformen egentlig egner seg så godt for, sier Professor Tysdahl. Især ikke Greenes romanform som er en form for psykologisk realisme. Men jeg har stor sans for at Greene prøver det umulige. Hvorfor skulle ikke kunstnere prøve det umulige, spør Tysdahl.

Av Elisabet Steiro
Sånn er livet, NRK P2, 2.april 2001


 
 
SØK

Banner Helge Ingstad 140
Banner portrett 1800 140
Banner portrett 1900 140
10 SISTE PORTRETT
05.09.2001 11:03
Egil Ulateig
31.08.2001 12:40
Alfred Nobel

Copyright NRK © 2001   -  Telefon: 815 65 900  -   E-post: info@nrk.no   -   21.12.2008 12:12