OVERSIKT NYHETER SPORT MUSIKK UNDERHOLDNING FILM LITTERATUR MAT BARN UPUNKT
NRK Portrett

Her er du: NRK > Programmer > Radioarkiv > Sånn er livet > Samfunn > Portrett

Oppdatert 22.11.2004 15:22

PORTRETT

SAMFUNN
 

Fantasidyrene spøkte i hodet allerede som barn

Spielberg, Steven (1948-)

Publisert 18.06.2001 11:03 - Oppdatert 18.06.2001 13:52

- Fantasidyrene hvisket til meg at jeg skulle bli med dem til lekeplassen deres inne i veggsprekken. Jeg følte at de ville trekke meg inn i det ukjente, forteller Steven Spielberg. Han visste alt som liten gutt at det fantes en magisk og ganske skremmende verden bortenfor det pene forstadslivet til familien hans.

Hollywoods mektigste mann

Evnen til undring og fantasi er grunnlaget i nesten alle Spielbergs filmer, fra Haisommer til Nærkontakt av tredje grad.

Siden 1975 har han samlet millioner på millioner av mennesker foran film- og fjernsynsaparatene. I den forstand kan han godt betegnes som Hollywoods mektigste mann, sier Per Haddal, film og fjernsynskritiker i Aftenposten.

Spielberg er på mange måter en elev av Walt Disney, han tenker mye på barnet i oss.Typisk er det lille vesenet eller babyen E.T. som kommer til jorden fra en annen verden og som har enorm appell til både barn og voksne. E.T. som for øvrig har Einsteins panne og Ernest Hemingways nese, er kanskje et symbol på vår tapte barndom, mener Haddal.

Låner av andre

Spielberg henter mye av stoffet sitt fra gamle filmer og fjernsynsserier, dataspill og tegneserier. Hans verden er den ”etterlitterære” verden. Generasjonen hans er den som ikke leste bøker, men hentet fantasistoffet sitt fra nye medier. Denne resirkuleringen er ganske velsmurt, med et blikk og en flyt i fortellingene sine som få andre kan vise maken til.

Dessuten er han svært amerikansk og vil gjerne gjenopprette den idyllen som amerikanske forsteder preges av. Men truselen lurer om hjørnet, ta for eksempel Haisommer hvor haien truer det økonomiske grunnlaget for turismen i badebyen. Dette kan sammenliknes med Ibsens En folkefiende, sier Haddal. Atmosfæren er truende. Det er også musikken som for øvrig likner mye på musikken fra Hitchcocks ”Psycho”.

Elementær fortellerteknikk

Personene i filmene til Spielberg sendes ut på en reise hvor farer truer, men hvor det også finnes trøst. Heltene overlever. Spielberg er jordvendt, han forsøker å være hverdagslig. Samtidig dukker de overnaturlige vesenene stadig opp. De kan være ”aliens” av ulike slag. Men farlige er de ikke, de er nærmest engler på fosterstadiet både å se til og i utseende.

Dette er grunnhistorier som går igjen.Selv om vi har funnet opp noen datamaskiner lever troll, engler og andre vesener videre i populærkulturen, påpeker PerHaddal.

Spesialeffekter

Dinosaurenes verden gjenkapes ved moderne, avansert teknikk. Spielberg fortsetter leken fra gutteværelset. De to filmene om Jurassic Park er typiske.
Også her opererer Spielberg på to psykologiske fronter. I utgangspunktet er dinosaurene skremselsdyr, men de får også trekk som gjør dem til kosedyr.

Blitt samfunnsbevisst

Oscar - statuettene kom først da Spielberg lanserte filmen Schindlers liste. Som barn lærte Spielberg å lese tall ved å se på tallene på underarmene til slektninger som hadde overlevet Holocaust.

I Schindlers liste er hovedpersonen en sydettysk forretningsmann og spekulant som gjør noe uventet, han redder 1200 jøder fra ovnene i Auschwitz. Filmen er i sort -hvitt med preg av datidens filmaviser, forteller Per Haddal. Men det finnes en farge ett sted. Det er en liten pike med rød kåpe som filmen følger til hun ligger drept i Auswisch. Slik ser vi i en forenklet form hele Holocaust - tragedien.

Krigen er igjen i fokus i filmen Redd menig Ryan, også en Oscar-film. Her blir en soldat reddet ut fra krigens helvete under den annen verdenskrig. Begrunnelsen for redningsaksjonen er at familien allerede har mistet de andre sønnene. Presidenten kan ikke se på at en familie mister samtlige sønner, redningspatruljen blir sendt og den klarer å redde Ryan. Igjen en film om truende farer, men - trøsten er der.

Spielberg- en svak skygge

Den berømte filmskaperen går for å være svært beskjeden, ettertenksom og fjern. Da jeg møtte ham var han imøtekommende, men keitete og utilpass og som veldig mange andre store filmskapere altfor sky for denne verden, ler film- og fjernsynskritiker Per Haddal.

Av Elisabet Steiro

Sånn er livet, NRK P2, 18. juni 2001



 
 
SØK

Banner Helge Ingstad 140
Banner portrett 1800 140
Banner portrett 1900 140
10 SISTE PORTRETT
05.09.2001 11:03
Egil Ulateig
31.08.2001 12:40
Alfred Nobel

Copyright NRK © 2001   -  Telefon: 815 65 900  -   E-post: info@nrk.no   -   21.12.2008 12:11