Hvor lenge vil samholdet i krigen mot Osama bin Laden og hans terrornettverk holde? I USA og Storbritannia vokser kravet om resultater, mens de regionale stormaktene India og Pakistan har ulike og sterke interesser i konflikten.
 |
Det er stor motstand mot USAs bombing i Pakistan. Her fra en demonstrasjon i Karachi. (EBU-foto) |
Pakistan ønsker at krigen mot Afghanistan skal opphøre så raskt som mulig. Pakistan er blant USAs nøkkelallierte i krigen mot terrorisme etter angrepene 11. september, men tusenvis av pakistanere har meldt seg som frivillige på Talibans side, og finansminister Shaukat Aziz sier at ingen makt i verden kan påtvinge Afghanistan en ny regjering.
India bekreftet tirsdag for første gang offisielt at landet
støtter den afghanske Nordalliansen, som kjemper for å styrte Taliban-regimet i Kabul. Men forsvarsminister George Fernandes gjorde det klart at India vil ha mer enn ett ord med i laget, når en eventuell ny Kabul-regjering skal utforme sin politikk.
Hevntanken viker?
Om tiden ikke leger alle sår, demper den verken i sårene. Smerten avløses av ettertanke, bekymringer og ny frykt. Ønsket om hevn må etter hvert vike for trangen til å beskytte seg mot at tragedien skal skje igjen.
Den mest intense krigslysten som massakrene i USA utløste, har begynt å legge seg, slik all harme etter hvert dør hen, unntatt blant fanatikere. Nå går vi inn i dramaets annen akt, der tomrommet harmen har etterlatt seg, fylles med frykt, skriver forfatteren Robert Harris (Fatherland, Enigma) i den konservative London-avisen Daily Telegraph.
Sist fredag stilte den liberale britiske avisen The Guardian opp en liste på 30 spørsmål, som den mener regjeringene i London og Washington må svare på, blant dem disse: Er amerikanerne og britene noe nærmere målet med å slå kloa i bin Laden? Vet de overhodet hvor han er? Og ønsker de britiske og amerikanske myndigheter egentlig å ta ham i live?
Mangler strategi
Og meningsmålinger viser at mens britenes tillit til statsminister Tony Blairs håndtering av krisen holder seg høy, er oppslutningen om selve krigen synkende. I USA viser en måling for uketidsskriftet Newsweek at selv om president George W. Bush nyter rekordhøy tillit, tviler så mange som 43 prosent av de
spurte på om han har noen klar strategi for terrorkrigen.
Hvis det virkelig er slik at de to hovedlandene i felttoget mot bin Laden og hans folk slåss så å si uten mål og mening, vil det ikke være rart om den bredere alliansen i antiterrorkrigen begynner å slå sprekker. Egypts president Hosni Mubarak sier at en langvarig krig kan skape økt avstand mellom den arabiske verden og USA.
I så fall har de vestlige stormaktene tapt. Haji Muhammad
Zaman, kommandant Zaman fra afghanernes seierrike krig mot
sovjetisk okkupasjon, sier det slik: Uten massiv internasjonal innsats, vil Taliban-regimet ikke la seg rokke. (NTB)