Minnefond kritiserer klasebomber

Det foreligger beviser fra Kosovo og Gulfkrigen på at disse
våpnene har en tilbøyelighet til å bomme på sine mål, og i
betydelig grad bli liggende tilbake ueksplodert, slår
minnefondets leder Andrew Purkis fast i et innlegg i den britiske avisen The Times.

Innlegget er også undertegnet av lederen for Kampanjen mot
landminer, Richard Lloyd.

De to sammenligner de ueksploderte sprengladningene med miner, og påpeker at den langsiktige faren de utgjør mot
sivilbefolkningen er betydelig.

Det virker som man ikke har tatt lærdom fra tidligere
konflikter, konkluderer de to i innlegget.

Kosovo

Prinsesse Diana, som døde i en bilulykke i Paris i 1997, var sterkt engasjert i kampen mot landminer, og etterlot seg et minnefond som har ført dette arbeidet videre.

Nylig la minnefondet fram en rapport som dokumenterte at det lå tilbake 35 000 ueksploderte sprengladninger på bakken i Kosovo, etter NATOs luftkrig mot Jugoslavia, og at disse fortsatt koster gjennomsnittlig ett menneskeliv i uka.

Norsk Folkehjelp gikk også hardt ut mot USAs bruk av klasebomber i Afghanistan tidligere i uka, og ba norske myndigheter protestere mot bruken av slike våpen.

Krever forbud

Erfaring viser at rundt 10 prosent av småbombene ikke eksploderer ved anslag mot målet. Bombene er svært følsomme, og kan gå av dersom et barn plukker dem opp fra bakken, sa Per Nergaard i Norsk Folkehjelps mine-enhet.

Det internasjonale Røde Kors (ICRC) har tidligere krevd et
internasjonalt forbud mot klasebomber, som består av beholdere med inntil 2 000 småbomber som spres over store områder når de eksploderer.

I Irak og Kuwait ligger det fortsatt igjen minst 1,5 millioner ueksploderte sprenglegemer fra slike bomber etter Golfkrigen. (NTB)