EU glattet over indre spenning

Beskyttet av et massivt politioppbud ble EUs 15 stats- og regjeringssjefer i kveld enige om en deklarasjon hvor det heter at det er et legitimt mål for de amerikanske angrepene å eliminere terroristnettverket al-Qaida, som ledes av terrormistenkte Osama bin Laden.

I utkastet til sluttdeklarasjon fra det uformelle EU-toppmøtet het det opprinnelig at det kunne rettferdiggjøres at hele Taliban-regimet ble styrtet. Men denne ordlyden ble fjernet fra deklarasjonen etter politiske diskusjoner fredag kveld.

Bakgrunnen kan være at EU ikke tør utelukke at representanter fra Taliban kan komme til å sitte i en ny samlingsregjering.

Ikke det viktigste

- Å styrte Taliban er ikke den primære hensikt med angrepene, det viktigste er bli kvitt al-Qaida. Hvis dette på den annen side fører til at også Taliban fjernes, så er det ingen som sørger, sa den svenske statsministeren Gøran Persson fredag kveld.

EU-lederne understreket betydning av at FN trekkes inn i prosessen med å etablere en stabil, legitim regjering som representerer hele det afghanske folk, og EU-toppene ga sitt løfte om et støtte- og rekonstruksjonsprogram når krigshandlingene er brakt til opphør.

Sur atmosfære

Den belgiske statsministeren Guy Verhofstadt, som leder EU-formannskapet dette halvåret, understreket fredag at de 15 EU-lederne erklærte sin faste støtte til de militære operasjonene i Afghanistan. Men EU-lederne måtte fredag kjempe hardt mot inntrykket av at det har oppstått en forsiktig splittelse mellom de store og de små europeiske landene.

Det uformelle toppmøtet åpnet i en sur atmosfære, fordi Storbritannia, Tyskland og Frankrike hadde et eget møte noen timer før selve EU-toppmøtet for å diskutere angrepene i Afghanistan. Der var de 12 andre stats- og regjeringssjefene utelukket.

Italienske tær

Særlig Italia og Spania følte seg tilsidesatt når de ikke ble invitert til minitoppmøtet, siden de i likhet med de tre store har tilbudt USA militær hjelp. Mange italienske aviser kritiserte fredag forsøket på å degradere Italia, og EU-kommisjonens president Romano Prodi sa at det er en skam at noen land skal møtes, og ikke alle. Den svenske statsministeren Goran Persson avfeide imidlertid at det er slått en kile mellom EUs store og mindre medlemsland.

Han syntes det ville være rart om ikke de tre landene møtes, siden Storbritannia er militært engasjert i Afghanistan, og Frankrike og Tyskland står parat. Jeg er glad for at de militære spørsmålene ikke diskuteres i gruppen av de 15 EU-landene. EU jobber ikke med den militære komponenten. Vi jobber med den politiske, diplomatiske og humanitære siden, og der er vi enige, sa han.

Rolige demonstrasjoner

Politiet hadde ventet opptil 40.000 demonstranter i Gent fredag, og tok ingen sjanser etter terrorangrepene i USA 11. september. Forsvaret hadde satt to F-16 fly i beredskap, og politiets tilstedeværelse i bygatene var massiv. Politihelikoptrene svirret i luften, pansrede vannkanonkjøretøyer var stasjonert på hvert gatehjørne, og mange av byens butikker holdt stengt.

Men demonstrasjonene i Gent ble udramatiske: 5.000 globaliseringsmotstandere, fredsaktivister og fagorganiserte gikk i et rolig demonstrasjonstog gjennom gatene med protestrop mot krigen og arbeidsledighet. Høyest temperatur oppsto da noen hundre globaliseringsmotstander e kastet egg, tomater og bananer mot Silvio Berlusconi da han ankom Gent. Berlusconi er en drapsmann, ropte demonstrantene, med henvisning til at italiensk politi skjøt og drepte en demonstrant under G8-toppmøtet i Genova tidligere i år.

(NTB)