Støtten på plass - angrepet kommer?

USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld var ventet tilbake i USA i formiddag etter fire dagers intenst diplomati i Midtøsten og sentralasiatiske land. Samme dag avsluttet Storbritannias statsminister Tony Blair besøket i Asia med en halvtimes samtale med den indiske statsministeren.

Rumsfelds besøk kulminerte med at 1.000 amerikanske soldater ble utstasjonert i Usbekistan på Afghanistans nordlige grense.

Myndighetene i landet tillater imidlertid ikke at dets
territorium blir brukt til angrep på nabolandet, kun til
rekognosering og redningsaksjoner.

Storstilt utplassering

35.000 soldater, samt 350 fly, befinner seg andre steder i regionen. Det er også meldt at elitesoldater allerede befinner seg inne i Afghanistan.

Den militære opptrappingen har foregått siden USA utpekte
milliardæren Osama bin Laden for å stå bak terrorangrepene i USA 11. september. Afghanistan har så langt nektet å utlevere bin Laden til USA og har dermed også blitt utpekt som mål for USAs kamp mot terrorisme.

I et siste desperat forsøk på å mildne USA, lovet Taliban i dag å løslate åtte vestlige hjelpearbeidere hvis USA sluttet å true med å angripe Afghanistan.

Hevnretorikk

Retorikken til USAs president George W. Bush de første dagene etter terrorangrepene fikk mange til å tro at det gikk mot en massiv gjengjeldelsesaksjon inne i Afghanistan.

Nå peker imidlertid alt mot at den første fasen kommer til å bestå av operasjoner utført av kommandosoldater støttet av krigsfly.

- Jeg tror ikke USA kommer til å sette i gang et massivt angrep, men dette er min personlige oppfatning, sa Georgias president Eduard Sjevardnadse etter et møte med Bush i Det hvite hus i går. Sjevardnadse var Sovjets utenriksminister under den sovjetiske hærens kampanje i Afghanistan fra 1979-1989. Han har lovet full støtte til USAs militære aksjoner.

At USA tar seg god tid, skyldes trolig at det er vanskelige å ramme et diffust nettverk av terrorister som kan befinne seg både i og utenfor USA. Frykten for at et angrep kan utløse nye terrorangrep, er også påtagelig.

Ny terror

Washington Post skrev i går at kongressmedlemmer er informert om at det med 100 prosents sikkerhet kommer et nytt terrorangrep når USA eventuelt angriper. Amerikanske myndigheter er spesielt på vakt overfor biologisk og kjemisk terrorisme.

I går døde en eldre mann i Florida av miltbrann, en av
sykdommene som man frykter at terrorister kan komme til å spre.

Myndighetene sier at det dreier seg om et enkelttilfelle.

At to trailere med eksplosivt pulver og raketter nylig var innblandet i ulykker i Maryland og Virginia, skal heller ikke ha noe med terrorisme å gjøre. Likevel er hendelsene med på å øke frykten blant amerikanere flest.

For å dempe skadevirkningene for den amerikanske økonomi, har Bush bedt Kongressen om å vedta 60 milliarder dollar i
skattelettelser.

FN mislyktes

Samtidig mislyktes 189 FN-land i å bli enige om definisjonen av terrorisme noe som regnes som et nederlag for USA i forsøket på å skape en bred internasjonal allianse.

Etter fem dagers debatt, lå ingen resolusjon på bordet.

Spesielt er det mange arabiske land som motsetter seg en definisjon som kan ramme den palestinske motstandsbevegelsen.

USA trenger støtte fra en rekke arabiske land for å kunne
iverksette aksjoner til mot det islamittiske regimet i
Afghanistan. Men det betyr også at amerikanerne må trå svært forsiktig i Midtøsten-konflikten.

Da den israelske statsministeren Ariel Sharon denne uken advarte USA mot å inngå kompromiss med arabiske land, og sammenlignet det med Europas ofring av Tsjekkoslovakia til nazistene, reagerte Bush med å kalle uttalelsene uakseptable.

Sharon sa senere at han var takknemlig for USAs modige kamp mot terrorisme, men frontene i Midtøsten blir likevel mer og mer steile. Palestinske militante grupper er imot våpenhvilen.

De ønsker slett ikke å gjøre USAs kamp mot islamsk fundamentalisme enklere så lenge amerikanerne ikke tar avstand fra Israels politikk i Midtøsten.

(NTB-AFP)