Iraks lange skygge

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

Irak-krigen kaster sin lange skygge over nesten alt den amerikanske president foretar seg.

Verken hans innenrikspolitiske agenda eller de tosidige forhold til viktige land unngår å bli påvirket av en krig som stadig flere sammenligner med Vietnam.

Selv om det er mange ulikheter mellom Vietnam-krigen og i Irak, har vi å gjøre med en felles symbolikk.

Da 50 000 nye sider hemmelige Nixon-dokumenter sist uke ble frigjort, avslørte de visse paralleller mellom debatten i Nixon-administrasjonen om hvordan Vitenam-krigen påvirket den amerikanske opinion og det press Bush-administrasjonen nå opplever.

Lærdommer fra Vietnamkrigen

Da Richard Nixon og Henry Kissinger forsøkte å finne en vei ut av Vietnams hengemyr, opplevde de at My-Lai-massakren og andre grusomheter bare trakk dem dypere ned.

Overlevende fra My Lai ved minnesmerket der massakren fant sted. Bildet er fra 1998. (Foto: Paul Alexander, AP)

De fryktet at My Lai både skulle influere negativt på Parisforhandlingene om en slutt på krigen og på den stadig mer kritiske amerikanske opinion.

Nixon-administrasjonen var ikke i tvil om alvoret i situasjonen, men forsøkte seg med bortforklaringer og tåkelegging som forbausende mange vesteuropeiske politikere og mediefolk gikk på.

Her hjemme forsøkte størstedelen av den borgelige presse å bagatellisere My Lai, der amerikanske soldater anført av kaptein Medina og løytnant Calley meiet ned vietnamesiske sivile som de mistenkte for å skjule FNL (Viet Cong)-gerilja.

Det var først da en amerikansk helikopteravdeling truet med å skyte på sine egne at massakren stanset, Men da lå det strødd med døde kvinner, barn og eldre i landsbyen.

Soldatene som til slutt stanset myrderiene, ble forsøkt brakt til taushet. Etter mange år ble de hentet til Det hvite hus og fikk Purple Heart, den høyeste amerikanske militære utmerkelse.

Nemesis vandrer langsomt på vår klode, men han kommer ofte frem slik at rettferdighet kan skje fyllest. Det er en styrke ved det amerikanske samfunn at ingen administrasjon hittil har klart å nekte Nemesis oppholdstillatelse.

Utenriksminister John Lyng i Stortinget i 1967. Foto: NTB/Scanpix

Pinlig i Kringkastingsrådet

Her i NRK opplevde jeg som redaktør av Utenriksmagasinet at den konservative sosialdemokraten Olav Brunvand, som sammen med Haakon Lie forsvarte amerikanerne i tykt og tynt, gikk til et voldsomt angrep på meg i Kringkastingsrådet.

Jeg hadde angivelig vært ”unfair” mot bødlene fra My Lai. Men jeg ble forsvart av rådets formann, den konservative forlagssjef Berggrav, som, syntes det hele var pinlig. Og det var en annen høyremann, utenriksminister John Lyng, som tok et oppgjør med den amerikanske Vietnam-politikken.

Avstanden fra John Lyng til Jan Petersen og Kristin Krohn Devold er lite flatterende for dagens Høyre.

Bekymring for avsløringer

Amerikanske pressefolk og historikere som allerede har rukket å se på noen av de frigjorte Nixon-dokumenter, er slått av hvor bekymret administrasjonens toppfolk var over de opinionsmessige virkninger av avsløringene.

Parallellene til Bush-administrasjonens tåkelegging av fangemishandlingen i Guantanamo og i Irak er ifølge disse observatører påfallende.

Nixon-papirene viser også hvor lite Washington forstod av vietnameserne kultur og psyke. Igjen ser vi parallellen til Irak. Både i forspillet til krigen og i okkupasjonsstyret har Bush-administrasjonen avslørt en skremmende mangel på historiske kunnskaper og innsikt i den kompliserte virkelighet som Iraks etnisk splittede befolkning utgjør.

Terroren fortsetter for fullt

Mens George W. Bush var ute på reise, ble han innhentet av sjokkrapporter fra terroristhandlinger som rammet et stort antall sivile, blant annet mennesker som samlet seg til fredagsbønn i moskeer eller skulle begrave sine døde.

Terroristene nekter seg ingen ting. Det er tydelig at de trapper opp sine terrorhandlinger foran valgene i neste måned.

Irak 20.november 2005. En bombe har eksplodert i veikanten i Basra. Foto: Essam Al-Sudani, AFP

Selv om opprørerne i det stille kanskje bekymrer seg for de negative virkninger drapene på kvinner, barn og sivile har på arabisk opinion, slik vi så det etter bombeangrepene på hotellene i Amman, så hindrer det dem ikke i få den støtte de trenger for sine operasjoner.

Og stadig flere irakere, også shia-muslimer som er mål for terrorismen, krever en snarlig slutt på det de betrakter som okkupasjon.

Timeplan for tilbaketrekking?

Hjemme i USA øker presset på Bush-administrasjonen for å få den til å komme med en timeplan for tilbaketrekking.

Stadig flere falne og de økende økonomiske omkostninger er sterkt foruroligende for George W. Bush og hans medarbeidere, som dessuten har fått mange andre problemer på nakken.

Men foreløpig avviser presidenten hårdnakket disse krav. Fortsetter det slik, kan det ende opp med et beleiret Hvite Hus og en handlingslammet president.

Forrige ukes skarpe debatt i Representanthuset var et dårlig omen for Bush-administrasjonen og for republikanerne generelt.

Mange av dem er allerede i full gang med å forberede faneflukt på grunn av mellomvalgene neste år. De vet naturligvis at enhver president på slutten av sin siste periode blir en "lame duck", dvs handlingslammet.

En for rask tilbaketrekking fra Irak kan føre til fullstendig kaos og borgerkrig. Men blir amerikanerne der for lenge, vil situasjonen bli helt uutholdelig for dem og de langsiktige skadevirkninger for Irak og resten av regionen kan bli like alvorlige. Det er dette opprørerne spekulerer i.