Irak sprenger USAs økonomi

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

Iraks oljenæring er lammet, stikk i strid med USAs forventninger før invasjonen. Her står en irakisk oljerørledning i brann nær Kirkuk. (Foto: Slahaldeen Rasheed/Reuters/Scanpix)

Før USA gikk til angrep på Saddam Hussein, kalkulerte Bush-administrasjonen med at felttoget nærmest skulle finansiere seg selv ved at Irak fikk opp sin oljeproduksjon og det ble innført markedsøkonomi. Daværende viseforsvarsminister Paul Wolfowitz sa at irakerne ville hilse amerikanerne velkommen og straks gå i gang med gjenoppbyggingen og åpne oljekranene for fullt. Det var også Wolfowitz som uttalte at felttoget ville føre til at demokrati og markedsøkonomi gjorde sitt inntog i flere arabiske land i tillegg til Irak. Det er et tankekors at en mann som har sett så mange av sine illusjoner bli brutt, nå er øverste sjef for Verdensbanken. Hva tilsier at han har et mer realistisk syn på internasjonal økonomi enn han hadde når det gjaldt Irak?

Det skortet ikke på advarsler

Da daværende økonomiske rådgiver i Det hvite hus, Lawrence Lindsey, uttalte at Irak-krigen ville koste mellom 100 og 200 milliarder dollar, ble han straks brakt til taushet av George W. Bushs vaktkorps og fikk så sparken. En uavhengig økonom, professor William D. Nordhaus ved Yale-universitetet, uttalte samtidig at en kortvarig krig ville koste vel 100 milliarder dollar, mens en langvarig krig ville komme opp i et par billioner dollar dersom man regnet med alle de nasjonaløkonomiske følger.

Selv Bush-tilhengere advarte

USAs president George W. Bush spiser lunsj med soldater i Marine Corps. Irak-krigen er en stor belastning for USAs økonomi. (Foto: Mandel Ngan/AFP/Scanpix)

I dag deler de fleste amerikanske økonomer så vel som internasjonale eksperter professor Nordhaus' syn. Scott Wallstein ved det konservative American Enterprise Institute er Bush-tilhenger. Men han anslår de "globale kostnader" av krigen til minst 500 milliarder dollar, og legger så til et like stort beløp som sannsynlig. Professor Steven Davis ved Chicago-universitetet mener at utgiftene til de amerikanske tropper alene vil ligge på pluss minus 500 milliarder dollar, muligens hele 630 milliarder.

Mange ekstrautgifter

Linda Bilmes ved Harvard tror at en langvarig krig vil koste 1,4 billioner dollar de nærmeste fem år. Hun tar med i sitt regnskap økte utgifter til sårede krigsveteraner, mange av dem krøplinger for livet, økte renteinntekter på den amerikanske statsgjelden og høyere oljepriser.

Disse meget høye tall går igjen i seriøs tysk og amerikansk presse og er altså ikke sensasjoner blåst opp av boulevardpressen. Dermed blir den kjente forsvarseksperten Edward Luttwak stående temmelig alene med sine optimistiske spådommer i begynnelsen av krigen. I sin bok ”Turbokapitalisme” skrev Luttwak at et vellykket Irak-felttog ville demonstrere supermakten USAs styrke og ville dermed også skape tillit til amerikansk økonomi: ”Militær makt skaper tillit!”

Men Luttwak hadde ikke regnet med at okkupasjonen skulle bli en langt mer kostbar og langdryg historie enn selv invasjonen. Han var ikke alene om denne misforståelse.

Bare toppen av isfjellet

Bush-administrasjonen har lukket øynene for utgiftsgapet, sier den anerkjente professoren Joseph Stiglitz. (Arkivfoto: Dennis Cook/AP/Scanpix)

Spesielt interessant er det intervju den anerkjente professor Joseph Stiglitz ved Columbia-universitetet gir til Der Spiegel. De offisielle tall ligger på mellom 50 og 250 milliarder dollar, mens Kongressens eksperter snakker om 500 milliarder. Ikke bare Det hvite hus, men også Kongressen – inkludert demokratene – var urealistiske da krigen begynte.

Professor Stiglitz påviser hvordan regjeringen skjuler mange utgifter bak andre poster på statsbudsjettet. Han peker på at det er blitt mye dyrere å rekruttere frivillige og at veteranpensjonen og uføretrygden går rett til himmels. Stiglitz mener at Bush-administrasjonen ikke bare har lukket øynene for utgiftsgapet, men har forsøkt å kaste blår i øynene på amerikanerne. Det beste man kan si om de offisielle tall, er at de bare er toppen av isfjellet.

Mindre til andre viktige formål

Problemet ligger ifølge Stiglitz ikke i hvor vidt USA kan betale eller ikke. En supermaktsøkonomi på ca 13 billioner dollar har mye å gå på. Men de stadig større summer som går til Irak, fører til at det blir langt mindre til pensjoner og andre sosiale tiltak, til skoler og til veier og andre kommunikasjoner. Dermed blir den amerikanske infrastruktur liggende tilbake.

Konsekvensene av dette så vi under flomkatastrofen i New Orleans. Den nasjonalgarde som skulle ha trådt i funksjon, var i Irak, og det var ikke brukt penger til å forsterke de demninger som ekspertene hadde påpekt ikke ville holde.

I tillegg kommer de høye oljepriser som vil stige enda mer dersom USA går til krig mot Iran på grunn av ayatollaenes kjernefysiske ambisjoner. Professor Stiglitz er ikke nådig i sin dom. Det er George W. Bushs venner i Texas som har tjent på oljekrisen. De har hatt en eventyrlig fortjeneste, mens amerikansk økonomi og verdensøkonomien er blitt skadelidende.