skilleBanner kroningsjubileet skille_slutt
kommentar_3_1_banner
Her er du: NRK.no > Nyheter > Kommentar Sist oppdatert 16:09
NRK Nyheter
Tlf: 23 04 80 00
Faks: 23 04 71 77
nettnyheter­@nrk.no
Adresse: 0340 Oslo

Publikumsservice
Tlf: 815 65 900
info@nrk.no


Nyhetsredaktør:
Rune Nøstvik
Ansvarlig redaktør NRK.no: Are Nundal

Tips NRK Nyheter:
nyheter@nrk.no
Tips alle nyhets­redaksjonene
Tlf: 23 04 80 00

 

Når døden innhenter domstolen

Slobodan Milosevic` død i fengselcella vil kaste lange skygger over krigsforbryterdomstolen i Haag, og disse skygger når også helt til Saddam Hussein-prosessen i Bagdad.

Publisert 12.03.2006 10:32. Oppdatert 12.03.2006 10:33.

Av Jahn Otto Johansen

Vi ser allerede hvordan Milosevic` død har utløst sterke nasjonalistiske strømninger i Serbia. Det var å vente etter at serbiske nasjonalister for kort tid siden demonstrerte i titusenvis mot utlevering av general Ratko Mladic til den internasjonale krigsforbryterdomstolen.

Mannen som var ansvarlig for massakrene i Srebrenica og andre krigsforbrytelser, er i enkelte internasjonale kommentarer omtalt som en "karismatisk morder".

Krigsforbrytere med utstråling

I det ligger det ingen unnskyldning for hans ugjerninger, langt mindre noen sympati, men en erkjennelse av at både Mladic og serberføreren Karadzic har en utstråling som lammer manges dømmekraft.

Dette har noen av de som hadde kontakt med dem, senere beskrevet, blant dem Thorvald Stoltenberg og den amerikanske sjefsforhandler Dick Holbrooke. En tilsvarende utstråling hadde Milosevic på mange serbere, selv om det serbiske folk til slutt styrtet ham.

"Haag drepte Milosevic" skriver serbiske aviser. Foto: Scanpix/AP.

Myter og legender

Av karismatiske ledere oppstår det gjerne myter og lengender. I serbisk historie har mytedannelsene vært ekstra sterke, særlig etter store nederlag.

Dette har gjort det vanskelig å forholde seg realistisk ikke bare til historien, men også til samtiden og fremtiden. For mange serbere blir Milosevic nå en martyr som ikke fikk noen rettferdig behandling av det internasjonale samfunn.

Dette var politiske og psykologiske sider ved Milosevic-saken som sjefanklager Carla Del Ponte forstod fint lite av. Hun kunne aldri skjule sin irritasjon over måten Milosevic førte sin sak på, og hun presset på dommerne slik at den anklagede ikke fikk innkalle de amerikanske og vesteuropeiske toppvitner som hadde vært involvert i Balkan på en pinlig måte.

Milosevic stod på sitt

Den anklagede skal ha rett til å føre frem alt det materiale og alle de vitner som kan tjene til sitt forsvar skal en domfellelse bli akseptert av verdensamfunnet.

Milosevic utnyttet dette til det ytterste, og det var hans rettighet. Det blir derfor useriøst når enkelte kommentatorer nå mener at domstolen skulle ha gjort kort prosess. Det var ikke mulig å gjøre kort prosess i en så komplisert sak og med en så sterk personlighet som Milosevic.

Hvorfor ikke behandling i Moskva?

Det kan også diskuteres om det var særlig klokt å nekte Milosevic medisinsk behandling i Moskva.

Selv om russerne slo hånden av ham, var de blant de få han fortsatt stolte på. Haag-donmstolen kunne sannsynligvis ha søget for rimelig vakthold selv i Moskva. Det er ingen grunn til å tro at Putin ville ha satt Milosevic på frifot.

Nå skapes det enda en myte, nemlig at Milosevic ikke fikk en behandling han hadde krav på, ja, at han ble forgiftet.

Del Ponte gikk etter alle

Men Carla Del Ponte skal ha anerkjennelse for sin juridiske nidkjærhet. Hun var først og fremst ute etter serbiske krigsforbrytere siden de begikk størstedelen av overgrepene. Men hun jaktet også på kroater og bosnjaker som hadde begått krigsforbrytelser.

Denne side av den jugoslaviske tragedie er det mange i Vesten, også i Norge, som valgte å overse.

Krigsforbryteren Tudjman

Det kan ikke utelukkes at Clara Del Ponte også ville ha forsøkt å få kloa i den kroatiske lederen, Franjo Tudjman, som døden innhentet før han eventuelt hadde måttet svare for sine forbrytelser.

Det er dokumentert at Tudjman og Milosevic planla å dele opp Bosnia-Hercegovina seg i mellom, og begge hadde like stor forrakt for muslimer.

Tudjman fremstilte seg som den ortodokse kristendoms forsvarer, Tudjman som en forsvarer av den romersk-katolske kristenhet. De to var alen av samme stykke. Jeg har tatt frem igjen Tudjmans selvbiograf, "Bespuca", der han avslører seg som både antisemitti og serberhater.

Ikke dessto mindre kunne han gjøre en "deal" med serberføreren Milosevic. Begge var så kyniske at de kunne ha handlet med djevelen selv.

Positivt i Kroatia

Det er viktig at Kroatia har anstrengt seg så meget for å kvitte seg med denne arv. Derfor har de kroatiske myndigheter tatt belastningen med å utlevere krigsforbrytere til Haag.

Dette har heller ikke vært lett, for mange kroatiske nasjonalister reagerer på samme måte som de serbiske. Dem som vi andre betrakter som krigsforbrytere, ser de på som helter.

Vanskeligere for Serbia

Kroatia er kommet langt både i denmokratisering og økonomisk og sosial gjenoppbygging og er nå kandidat til EU-medlenmskap.

Det kan også Serbia bli, med eller uten Montenegro. Snart kommer jo også dette spørsmål opp. Men serberne har en lenger vei å gå, og det er mange snublesteiner.

For å komme inn i EU-prosessen må Mladic og Karadzic utleveres. Det kommer de ikke utenom, men spørsmålet er om dette er blitt vanskeligere etter Milosevic`død.

Anstøtsteinen Kosovo

Men enda vanskeligere er Kosovoproblemet. For Vojislav Kostunicas regjering er dette mer delikat enn utlevering av populære krigsforbrytere.

Kostunica er ferdig, og ingen moderate krefter vil ha noen sjanse, dersom Kosovo gis fullt selvstyre under kosovoalbansk styre uten sikre garantier for det serbiske mindretall.

Sigøynerne er det få som bryr seg. Kosovoalbanernes overgrep mot Roma-folket er himmelropende brutale.
Nå som en tidligere gerailjaleder og sannsynlig krigsforbryter er blitt Kosovos leder, er det enda vanskeligere for serberne å kompromisse. For Kostunica er Kosovos status viktigere enn en assosieringsavtale med EU.

Hva skjer med Saddam?

Som nevnt kaster Milosevic` død også sine skygger over rettssaken mot Saddam Hussein. Den skal vi komme tilbake til. Men på dette tidspunkt kan det være grunn til å minne om hvor viktig det er at denne prosess fortsetter uten at seierherrene gjør kort prosess.

Saddam Hussein irriterer dommerne like meget som Milosevic gjorde, men det er nødvnedig at denne saken får gå sin gang, uansett hvor klang tid som kreves.

Det er betenkelig når FN sier at prosesen mot Saddam ikke kan bli "fair", siden advokatene utsettes for trusler og mordforsøk og det er fare for attentatt mot domstolen.

Dersom også Saddam Hussein skulle dø før rettferdighet skjer fyldest, vil nyordningen med en internasjonal domstol for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten ha fått et skudd for baugen

Det vil i store deler av verden skape det inntrykk at dette er Vestens måte å utøve juss på, for USA vil jo ikke la en slik domstol se på de ovegrep som amerikansk personell har begått.



Siste saker:

 
Podkast. Ta med deg programmet
50 SISTE NYHETER
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no