Både velgere og kandidater er truet på livet foran helgens omstridte valg i Irak. Terroristene har erklært demokratiet krig.
Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen
Verken USA eller den provisoriske regjering i Bagdad hadde noe valg.
Hvis de utsatte valgene på ubestemt tid på grunn av den ytterst vanskelige sikkerhetssituasjon, ville det både i Irak og ute i verden ha blitt betraktet som en seier for terroristene.
Terrorgruppene har trappet opp sine voldshandlinger i en grad som den amerikanske okkupasjonsmakt og de irakiske hjelpestyrker over hodet ikke har vært i stand til å møte.
Store tap og utgifter
 |
| IRAK: En mann går forbi et utbombet valglokale i Samarra nord for Bagdad. Foto: Dia Hamid, AFP |
Selv om amerikanerne tar alle tenkelig forholdsregler og helst holder seg i sine bunkere og såkalte grønne soner, lider de stadig store tap som følge av terroristanslag eller av andre årsaker.
I valguken hadde amerikanerne sitt hittil største tap av menneskeliv på en dag etter at et helikopter falt ned. Slikt kan ingen militærmakt gardere seg mot.
Men de mange amerikanere som blir drept av selvmordere, snikskytere og raketter, skyldes at Pentagon ikke forberedte seg skikkelig på en langvarig og vanskelig okkupasjon.
Motstanden ble totalt undervurdert. Nå betaler amerikanerne prisen i vedvarende tap av menneskeliv og enorme utgifter. Den regningen kan til slutt bli for stor selv for den populære George W. Bush.
Irakere som terrormål
Det ene valglokale etter det andre blir ødelagt av bomber. Kandidatene er i den grad bombemål at de knapt våger å vise seg offentlig, langt mindre føre noen valgklamp.
Mange av kandidatene er anonyme av frykt for å bli drept. Dermed blir det en karikatur: Et valg med anonyme kandidater!
Velgerne er like utsatt. De har fått klar beskjed: "Stem og bli drept!"
 |
| Fire kandidater til statsministerposten: (fra venstre til høyre) visepresident i overgangsregjeringen Ibrahim Jaafari, statsminister Iyad Allawi, Abdel Aziz al-Hakim og Adel Abdel Mahdi. Alle er sjiamuslimer. Foto: AFP |
Sunni-boikotten
Sunnittene har sagt de vil boikotte valget. De hadde makten under Saddam Hussein og ble strippet for all makt og innflytelse av amerikanerne.
Det var prokonsul Paul Bremers store tabbe at han oppløste hæren og sendte politiet hjem. Medlemskap i Bath-partiet var nok til at man kom på svarteliste.
Sunnittene boikotter valgene både fordi de frykter terroristene i egne rekker og fordi de er sinte på amerikanerne. De mener de vil tape uansett.
Sjia-muslimenes håp
Sjia-muslimene vil på få unntagelser nær stemme. For dem er dette en historisk sjanse.
For første gang siden Saddam tok makten, har de muligheten til å få politisk makt i det land der de utgjør det store flertall.
David Hirst i The Guardian skriver at det er første gang på hundrevis av år at sjia-muslimene kan bli herrer i eget hus. Sunnittenes herredømme kom ikke først med Saddam.
Alle vil ha amerikanerne ut
Men selv om sjia-muslimene ikke vil la denne sjanse gå fra seg, vil de ikke at valget skal legitimere den amerikanske okkupasjonen. De vil ha amerikanerne og britene ut så raskt som mulig.
Det er i det hele tatt få irakere i dag som vil beholde okkupasjonsstyret. Spørsmålet er om et sjia-styre kan skape den sikkerhet som okkupantene ikke klarte.
Det er høyst tvilsomt. I verste fall kan det føre til borgerkrig.
Ingen enkel vei ut
Det kommer stadig lekkasjer i verdenspressen om at amerikanerne og britene planlegger en tilbaketrekking fra Irak.
Det er neppe mulig i overskuelig fremtid, selv om både Washington og London ønsker å avvikle okkupasjonen så rakt som mulig.
Men amerikanerne vil ikke gi fra seg kontrollen over Irak. Det er dette irakerne, også sjia-muslimene, ikke kan godta. De tar det som en ydmykelse å skulle bli styrt av en fremmed makt.
 |
| Også valgene i de selvstyrte kurdiske områder kan skape store vanskeligheter. Her en kurdisk håndverker som fikser låser i Suleimaniya. Foto: Patrick Baz, AFP |
Tyrkiske trusler
Det er ikke bare en sjia-seier som kan føre til store problemer.
Også valgene i de selvstyrte kurdiske områder kan skape store vanskeligheter. De tyrkiske militære har truet med i invasjon dersom kurdiske nasjonalister vinner.
Tyrkerne har skarpt kritisert at kurderne forsøker å ta tilbake den makt i Kirkuk og Mosel som Saddam fratok dem ved en sunnittisk tvangsinnflytting.
Ett er i hvert fall sikkert: Et selvstendig Kurdistan vil tyrkerne ikke godta under noen omstendigheter.
Ikke som i Ukraina
Den respekterte og meget leste engelske historiker og kommentator Timothy Garton Ash har sammenlignet Irak og Ukraina.
I Ukraina gjorde man det riktig. De vestvendte ukrainere tok skjeen i sin egen hånd. Demokratibyggingen i Ukraina har hittil vært fredelig.
I Irak begynte demokratibyggingen med en krig som ble begrunnet med løgnaktige påstander om masseødeleggelsesvåpen og nære bånd mellom Saddam og bin Laden.
Bedre under Saddam?
De fleste irakere var glade for å bli kvitt Saddam, men det var ikke deres initiativ.
Det var ingen folkeoppstand som tvang ham vekk. Og da det kom til stykket, viste det seg at mange av dem som var imot Saddam også var imot okkupasjonen.
Mange irakere som mislikte Saddams despoti, mener de hadde det materielt bedre under ham. De kunne gå trygt ut i gaten dersom de ikke var dissidenter, og vann- og kraftforsyningene fungerte.
Okkupasjonen en fiasko
Timothy Garton Ash skriver at den amerikanske okkupasjonen er blitt gjennomført med "stor impotens" og mangel på sensitivitet, for ikke å snakke om bruddene på menneskerettighetene i Abu Ghraib.
Okkupasjonen har vært en fiasko.
Men selv om denne kritikk er høyst berettiget, kan man ikke stanse der.Timothy Garton Ash stiller spørsmålet: Hva skjer så dersom amerikanerne snart trekker seg ut?
Det alternativ er heller ikke særlig lystelig. Det ville også ramme det Europa som ellers er stert uenig med USAs Irak-politikk.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
