Bush fram til tross for Irak-problemer

Av Utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

Vi står overfor et tankekors. I Irak går det slett ikke bedre for amerikanerne, snarere verre. Nesten alle byer i sunnitt-områder er nå utenfor amerikansk kontroll. De sunnittiske opprørere står så sterkt at amerikanerne ugjerne beveger seg inn i disse områder. I stedet bruker de kamphelikoptre og bombefly, og det rammer sivile like meget, om ikke mer enn opprørerne. Dermed øker hatet mot USA i brede befolkningslag.

Shia-muslimene skeptiske

Heller ikke i shia-områdene er det rolig. Det har vært heftige kamper i de fattige shia-bydeler i Bagdad, og selv om al-Sadrs milits ellers stort sett har holdt seg i ro, så er shia-muslimene ytterst skeptiske både til amerikanerne og til overgangsregjeringen.


De frykter at de ikke skal få den politiske innflytelse i det nye Irak som deres klare flertall i befolkningen tilsier. Washington og Bagdad er redde for å slippe shia-muslimene for meget til på grunn av deres nære forbindelser med Iran. De frykter med en viss rett at de vil innføre en prestestat slik som i nabolandet. Da blir det intet demokrati.

Men det blir det heller ikke dersom shia-muslimene ikke får en politisk representasjon som står i rimelig forhold til deres befolkningsmessige styrke. Og uten samarbeid fra deres side blir det i hvert fall ingen fred og sikkerhet i Irak.

Er Allawi noen demokrat?

På tross av manglende geografisk kontroll og en ytterst vanskelig sikkerhetsmessig situasjon fastholder Allawi-regjeringen at det skal bli valg over nyttår. Valgene er en forutsetning for at det skal bli et demokratisk Irak.

Mange trekker imidlertid Allawis demokratiske innstilling i tvil. Han har innført en rekke ganske udemokratiske tiltak. Noen av dem synes imidlertid nødvendig de hyppige terrorangrep tatt i betraktning. Selv ”Den grønne sone”, der utlendingene holder til, er høyst usikker.

Bush frem på hjemmebane

Men til tross for den negative utvikling i Irak styrker George W. Bush sin stilling på hjemmebane. Amerikanernes misnøye med så mange drepte soldater – tapstallet har nettopp passert ett tusen –og de enorme utgifter som Irak-okkupasjonen medfører, har på tross av ekspertenes vurderinger ikke fått velgerne til å vende seg bort.

Gallupene som ble tatt opp under det republikanske partikonventet viste ledelse for Bush, og han er ikke kommet dårligere ut senere. En Bush-seier er ikke på noen måte garantert, men den virker i dag mer sannsynlig enn tidligere.

Tvil om meningsmålinger

Ekspertene har mange innvendinger mot meningsmålingene. Målinger blant mulige velgere er ikke så sikre som galluper blant registrerte velgere, og det er også en del andre usikkerhetsmomenter.

Mange potensielle demokratiske velgere er i øyeblikket så frustrerte at de nøler med å vise flagg. Her kan det ligge et potensiale for John Kerry dersom han strammer seg opp. Men på den annen side er det mange Kerry-tilhengere som tviler på at han vinner. Kerry-kampanjen har lagt om sin strategi og skiftet ut mange av sine ledere til fordel for durkdrevne Clinton-folk. Det tyder på usikkerhet i egne rekker.

Økonomi eller Irak?

Tradisjonelt har økonomiske og sosiale saker avgjort amerikanske presidentvalg. Men så mente ekspertene at i år blir det krigen i Irak og kampen mot terror som blir utslagsgivende.

Det skulle angivelig svekke George W. Bush, men nå ser det ut til at hans posisjon blir styrket likevel. De negative nyheter fra Irak svekker ham ikke så mye som man skulle ha trodd, og hans posisjon som leder i krigen mot terror er bare blitt styrket.

Usikkerhet for fremtiden

Hva så med økonomien? Her har resultatene ikke vært særlig positive. Underskuddet på statsbudsjettet bare øker og dermed også statsgjelden. Det bekymrer ikke bare demokrater, men også tradisjonelle konservative republikanere.

Det hvite hus hevder at skattekutt for de rike har stimulert økonomien. Det bestrides av svært mange økonomer. Det er skapt 1,7 millioner færre jobber enn Bush-administrasjonen lovet for mindre enn ett år siden. Det betyr at antallet nye arbeidsplasser så vidt holder tritt med befolkningsøkningen. Arbeidsledigheten går ikke ned.

George W. Bushs utspill på partikonventet om ”eierskapsdemokrati” gjør neppe særlig inntrykk på de arbeidsledige og dem med lav inntekt. Problemet for Bush er at stadig flere amerikanere føler usikkerhet for fremtiden.

Vinglefanten Kerry

Til syvende og siste kan derfor hans status som den mest tillitsvekkende leder i krigen mot terror gjøre utslaget. Her har John Kerry bare snublet fra starten av. Heller ikke har Kerry klargjort hva han egentlig mener om Irak.

Han stemte for krigen, og sier nå at han på ny ville ha stemt for til tross for hans skarpe kritikk av administrasjonen. Han er også uklar når det gjelder hvor lenge han vil beholde amerikanske soldater i Irak.

Alt dette styrker inntrykket av at John Kerry er en vinglefant som man ikke kan stole på. Derfor kjører nå Bush-kampen mer på alt de negative som kan sies om Kerry enn det positive som kan anføres om presidentens politikk de neste fire år.