All terroren styrker Bush

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

President George W. Bush har gjort kampen mot terrorisme til sin kampsak. (Foto: Reuters/Scanpix)

Allerede under det republikanske partikonventet i forrige uke hadde Bush en ledelse på 57 prosent mot Kerrys 36 prosent når det gjaldt kandidatenes evne til å føre en effektiv krig mot terroristene. Den fryktelige terroraksjonen i Russland forsterker denne tendens. Presidentene Vladimir Putin og George W. Bush har gjort felles sak mot terrorismen, og det styrker dem begge på hjemmebane. Etter udåden i Beslan sa en talsmann for Det hvite hus at USA og Russland "arbeider sammen for å bekjempe den globale terrorisme". Bush nevner over hodet ikke russernes brutale krigføring i Tsjetjsenia.

11. september forandret alt

Dette er helt i tråd med tendensen etter 11. september 2001. Da kom Putin ut med klar støtte til USA, og han nøyde seg ikke bare med ord. Russerne bidro aktivt med å legge forholdene til rette for USAs militærintervensjon i Afganistan. Samholdet med USA ga Putin sterk kritikk på mange hold i Russland, men samtidig fremstilte det ham som en leder som ikke stod alene i kampen mot terrorisme. Dette var også tydelig i reaksjonene på de muslimske terroristers gisseltaking av skolebarna i Beslan. Mens EUs nederlandske president uttrykte seg på en så klosset og sårende måte at man skulle tro han bar hodet under armen, var George W. Bush klar og entydig i sin kritikk av gisseltagerne. Både Washington og Moskva fremhevet at det var arabere blant gisseltakerne og at det sannsynligvis var en nær tilknytning til Al Qaida.

Terrorister eller frihetskjempere?

Etterlatte i sorg etter terroraksjonen i Beslan i Nord-Ossetia sist uke. (Foto: Reuters/Scanpix)

Fortsatt er det enkelte i USA som mener Bush går for langt i å støtte Putin i Tsjetsjenia-konflikten. Men det er ikke så påfallende som i Europa, der sympatisører for den tsjetsjenske sak, ikke minst i Norge, har en tendens til å betrakte terrorister som frihetskjempere. Det er forøvrig helt på linje med den forvirring, for ikke å si dobbeltmoral, som preger medias, også NRKs, omtale av terrorisme. Palestinske selvmordsbombere som myrder uskyldige israelere, blir omtalt som "aksjonister". Baskiske ETA derimot blir med rette beskrevet som terrorister. I konflikten i Nord-Irland var det enda mer komplisert. Selv om katolikkenes ledere tok avstand fra terrorisme, så er det ingen tvil om at mange av IRA-folkene og særlig utbrytergruppene var rene terrorister. Men det forhindret ikke at man i visse kretser også her til lands sympatiserte med IRA.

Psykopater og terrorister

Både i Nord-Irland og i resten av verden har vi sett hvordan slike bevegelser trekker til seg personer som er psykopater og sadister. Å kalle terroristene i Beslan for frihetskjempere, er fullstendig galt. De er banditter som ikke bare myrdet små barn, men moret seg med å terrorisere dem før de skal dø. Dette burde Tsjetsjenia-sympatisører ta klart avstand fra og i hvert fall ikke antyde at det var Putin som stod bak tragedien. Å bortforklare terrorisme, enten den er rettet mot skolebarn i Russland eller mot busspassasjerer i Israel, visker ut skillet mellom løgn og sannhet.

Bush leder foran Kerry

Også Bushs utfordrer John Kerry lover å være tøff i sin kamp mot terrorisme. (Foto: Reuters/Scanpix)

Nyere amerikanske meningsmålinger viser at Bush også leder foran Kerry når det gjelder krigen i Irak. 53 prosent tror mer på Bush enn på Kerry, som fikk bare 41 prosent. Det er ganske oppsiktsvekkende når man daglig ser rapporter fra Irak om terrorhandlinger som krever amerikanske liv. Antallet drepte amerikanske soldater siden Irak-krigen begynte, nærmer seg 1000. Det er i seg selv ikke mye for en supermakt, men det er mer enn nok til å skape usikkerhet og tvil i USA. Det brutale mord på hjelpearbeidere fra Nepal, som overhodet ikke deltar i okkupasjonen, og kidnappingen av reportere fra Frankrike, som hele tiden har vært i mot Irak-krigen, er i USA blitt oppfattet som terrorisme oppmuntret eller støttet av Al Qaida.

Men til tross for mer lystige galluptall hjemme er situasjonen i Irak ikke særlig oppmuntrende for George W. Bush. Terrorhandlingene fortsetter med uforminsket styrke, og motsetningene mellom shia-muslimene, sunnitt-mindretallet og kurderne blir bare større. Dette har fått det britiske Royal Institute of International Affairs (kjent som Chatham House) til å komme med en rapport som spår full borgerkrig i Irak som den mest sannsynlige utvikling. Kurdisk separatisme og shia-muslimsk frustrasjon over at flertallet av befolkningen ikke får det avgjørende ord vil skjerpe konflikten, og det sunnittiske mindretall vil svare med stadig flere terrorhandlinger. Selv om de amerikanske styrker holder ut og forsvarer de nye irakiske makthavere, vil USA ifølge Chatham House likevel risikere å miste kontrollen.

Når trekkes de amerikanske soldater ut?

John Kerry har nå sagt at han vil trekke ut de amerikanske soldatene fra Irak innen fire år. George W. Bush har unngått å antyde noen tidsplan. Dermed vil likposene fortsette å komme, og det militære nærvær i Irak vil føre til store underskudd på statsbudsjettet. Begge deler gjør inntrykk på velgerne. Ingen stiller seg uberørt til å se kistene med de hjemsendte gutter og jenter, og amerikanere flest er opptatt av de økonomiske og sosiale følger av budsjettunderskuddet.