Alle prosessers mor

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

TATT: Rettssaken mot den arresterte Saddam Hussein er alle prosessers mor i Irak, og det brygger opp til en slags Nürnbergprosess.

For en tid siden gjennomgikk 100 irakiske jurister et lynkurs som var lagt opp av de amerikanske militære, som fortsatt er de reelle makthaverne i Irak.

Kurset var en innføring i krigsforbrytelser, folkemord, massakre, tortur og alt det andre som vil prege sakene mot Saddam Hussein og de andre toppledere i Baathregimet.

Amerikanerne har tatt 39 av de 55 i den berømte kortstokken, og dessuten holder de militære 7000 personer fortsatt fanget. Det brygger opp til en slags Nürnbergprosess der det ikke bare skal avsies rettferdige dommer, men også ligge et oppdragelseselement.

Rettsakene, og særlig den mot Saddam Hussein, skal fortelle folk i Irak og andre steder i Midt-Østen hva som egentlig foregikk fra Baath grep makten i 1968.

Ingen lett oppgave

At dette ikke er noen lett oppgave ser vi av Haagdomstolen som behandler krigsforbrytere fra det tidligere Jugoslavia.

De fleste er enig i at slike prosesser er nødvendige, men virkningene av dem er mer usikre. Milosevic er blitt folkehelt blant store deler av det serbiske folk, og det kan ikke utelukkes at Saddam vil spille på strenger som gjør ham til den moderne tids største arabiske helt og en inspirasjonskilde for kampen mot USA og Israel i årtier fremover.

Noen av de dommerne som gikk ut av det amerikanske lynkurset med diplom, slo straks fast at Saddam måtte få dødsdom. Andre var uenige, idet de mente at dødsom ikke hørte hjemme i et demokratisk Irak.

Her ser vi kimen til en debatt som røper at et sivilt samfunn kanskje er i ferd med å utvikle seg. Det er nødvendig for å bygge opp et irakisk demokrati.

TERROR: Det har ikke blitt slutt på terrorbombene i Bagdad etter at Saddam Hussein ble arrestert. (Foto: AFP/Scanpix)

Like mye terror

Men problemene er store, og de er mange. Fremdeles trues amerikanere, andre utlendinger og irakere av terroren. Det nye år gikk inn med like store tapstall som det gamle gikk ut.

Arrestasjonen av Saddam gjorde, i motsetning til hva amerikanerne håpet, ikke slutt på terroren. Den ga heller ikke amerikanerne nøkkelen til terrorgruppenes strategi og apparat. Det bekrefter at bare en del av terrororen skyldes grupper som er lojale til Saddam. Irak er blitt et eldorado for terrorister og revolusjonære fra mange land.

Utålmodige irakere

Så lenge det er slik vil det møysommelige og vanskelige arbeide med å bygge opp en sivil administrasjon være ytterst vanskelig.

Irakerne er rimeligvis utålmodige. De vil ha en overgang til et sivilt styre så snart som mulig. Antagelig skjer det til sommeren, men ingen har i dag noen garantier for at det skal gå bra.

Etniske hensyn

Problemet er at mange etniske hensyn må veies mot hverandre. Sunittene som er i mindretall kan ikke vente å beholde den maktposisjonen de fikk under Saddam, men de kan heller ikke skyves helt til siden.

Shiitene, som utgjør det store flertallet, er splittet mellom de som ønsker et sekulært samfunn og de langt flere som vil ha en religiøs stat. Shiit-fundamentalisme etter iransk forbilde er det amerikanerne minst av alt ønsker.

Dertil kommer kurderne som fortsatt ikke har gitt opp tanken på en egen stat. Det minste de krever er å beholde det regionale selvstyre de har hatt de siste årene, og de vil ha råderett over olje og gass i sine ormåder.

Hvis jeg også nevner det lille kristne mindretall, forstår man hvor kompliserte forholdene er.

STATE OF THE NATION: President Bush nevnte ikke NATOs rolle i Irak, selv om han vil at organisasjonen skal overta mer av byrdene i landet. (Foto: Scanpix/AP/Kevin Lamarque)

Når kommer FN?

I sin tale om rikets tilstand nevnte ikke president George W. Bush NATO, selv om han ønsker at organisasjonen skal overta mer av byrdene i Irak.

Bush vil også ha med FN, men uten å gi verdensorganisasjonen noe politisk ansvar. Foreløbig er det ikke kommet så mye ut av dette, men før eller senere går det mot et større nærvær både for FN og NATO, blant annet fordi de tidligere så USA-kritiske landene i Vest-Europa ikke ønsker mer bråk med Washington.

Så kan man bare konstatere at det er blitt nesten stille om de masseødeleggelsesvåpen som var Washingtons og London begrunnelse for å gå til krig. Intet er funnet, og ingen tror det vil bli funnet noe. Den USA-ledede kontrollgruppen har avviklet sin virksomhet i stillhet.

Ført bak lyset

Tilbake står konklusjonen: Det amerikanske folk ble ført bak lyset. Men det ser ikke ut til at dette vil skade George W. Bush i valgåret så mye som hans demokratiske utfordrere håper på.

Hvis ikke økonomien skjærer seg, kan feltherren i Det hvite hus bli belønnet med gjenvalg. Dermed blir det han og hans folk som skriver historien om Irak-krigen. Ihvertfall de nærmeste år.