Kampen mot terrorisme svekket

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

Sørtårnet styrter. (Arkivfoto)

Til to-årsmarkeringen for terroraksjonene i USA stod Bin Laden selv frem på et videopptak som amerikanske eksperter mente var ekte. Det betyr at hjernen bak den islamske terrorisme fortsatt er på frifot og er istand til å kommunisere med både tilhengere og motstandere.

Selv om Al Qaida ble svekket da deres baser i Afganistan ble utslettet, opererer de stadig i fjellområdene både på afgansk og pakistansk side av grensen. Al Qaidas og Talibans fortsatte tilstedeværelse og klanhøvdingenes vilkårlighet viser at Afganistan så langt fra er blitt noe sikkert sted. Foreløbig kan ikke Afganistan karakteriseres som noen suksess for kampen mot internasjonal terrorisme.

Verre enn under Saddam

Det faktum at Al Qaida ikke gjennomførte nye storstilte terroraksjoner siste uke, betyr ikke på noen måte at organisasjonen er uskadeliggjort. Sansynligvis har den omorganisert sitt apparat og forbereder muligens nye typer aksjoner.

Mye tyder på at Irak er blitt det nye operasjonsfelt - "playground" - for forskjellige terorristgrupper, også Al Qaida. Det går ikke en uke uten at amerikanske og britiske soldater blir drept, og hverken religiøse eller politiske ledere er sikre mot bombeatteentater og bakholdsangrep.

Paradoksalt nok er Irak blitt et mer kriminelt og usikkert land etter Saddam Hussein, som styrte med jernhård hånd og selv praktiserte en brutal form for statlig kriminalitet.

Britisk etterretning advarte forgjeves

Den britiske etterretningstjenesten fikk rett da den advarte mot at en krig mot Irak ville øke faren for terrorisme. Disse advarsler nådde enten ikke frem til statsminister Tony Blair eller han ville ikke lytte til dem. Det er konklusjonen i den rapport den parlamentariske etterretningskomiteen har lagt frem.

Komiteen har som ventet frikjent Blair for anklagene om at han manipulerte etterretninger for å rettferdiggjøre krigen. Det var ventet siden komiteen domineres av Blair-vennlige sosialdemokrater og konservative som støttet krigen

Lord Hutton.

Huttonkommisjonen viktigst

Langt viktigere er det hva den uavhengige Hutton-kommisjonen kommer frem til. Den tok pause siste uke, men tar over helgen fatt på krysseksaminasjon av gamle og nye vitner.

Forsvarsminister Hoons skjebne henger i en tynn tråd. Få tror han vil overleve etter at det ble avslørt at han ikke hadde snakket sant om hvorvidt han var orientert om, for ikke å si delaktig, i tiltakene som førte til det utålelige press på Kelly og selvmordet.

Dersom Hoon følger propagandasjef Campbell ut døren, vil Blair ha sikret seg to "syndebukker" som lynavledere, men det er tvilsomt om det vil hjelpe så mye.

Blairs personlige popularitet er lavere enn noensinne samtidig som Labour scorer rekordhøyt på meningsmålingene. Dette paradoks sikrer at Blair blir sittende i Downing Street 10 fremover, men den tid er forbi da britene trodde Blair på hans ord. Keiseren er uten klær.

Sabotasje mot Iraks oljerørsledninger. (Arkivfoto)

Farlig i Irak

I Irak er det ingen løsning å spore hverken når det gjelder sikkerhetssituasjonen eller tiltakene for å bedre den sivile infrastruktur.

Nedskytingen av ti irakiske politimenn som var hyret av amerikanerne til den nye sikkerhetsstyrke som skulle avlaste dem, viser at USA har en nesten umulig oppgave.
Amerikanske soldater er ikke trenet for slike oppdrag. En langvarig okkupasjon var da også noe av det amerikanske hæroffiserer advarte mest mot.

Amerikanske soldater er naturlig nok skremt av terrortruslene. De vet de ikke kan være sikre noe sted og derfor skyter de før de spør. Det rammer ofte irakere som arbeider for amerikanerne eller i utgangspunktet var positivt innstilt til deres nærvær.

Okkupasjonen upopulær

Så lenge dette er situasjonen og vanlige irakere føler at de har mindre sikkerhet og hverken får rent vann eller elektrisitet, vil okkupasjonen forbli upopulær.

Dette er noe også andre land som sender soldater til Irak må innse. Selv de heroisk innstilte polakker har måttet innse det. Polske militære sjefer uttaler seg nå mer nøkternt overfor en opinion som hele tiden var imot Irak-krigen og slett ikke ønsket at polske soldater skulle sendes dit.

Nå er det selv her i landet knapt noen andre enn forsvarsminister Krohn Devold og hennes nærmeste medarbeidere som tror at situasjonen er bedre for de norske soldater fordi irakerne angivelig ser forskjell på dem og de andre okkupanter.

Ingen ansvarlig norsk offiser som tør snakke, deler forsvarsministerens naive opppfatning. Og det gjør slett ikke amerikanerne i Irak. De har ikke lenger noen illusjoner om det uføre de er havnet i.