-Avkriminaliser heroinmisbruk

Av Per Olav Reinton

I Storbritannia er tredjeparten av de arresterte avhengige, og sytti prosent av det som er av ran og tyveri er knyttet til dop. Nå i januar vil Politiforeningen i landet annonsere en ny holdning til dop. De mener at folk skal få heroin under offentlig kontroll, på politistasjoner og sykehus.

Heroinmisbruk kan bekjempes med metadon. Daglig behandling med metadon kan blokkere for heroinens virkninger. Heroinvrak kan leve og arbeide som normale mennesker. De behøver ikke være tiggere. De behøver ikke være kriminelle. Det er noe vi har gjort dem til.

Tomme butikker

Julaften pleier å være en god handledag. Da er det nesten ikke folk i butikkene, og servicen er på topp. Så jeg gikk lystig ut for å handle denne julaften som så mange ganger før. Men det jeg spurte etter var utsolgt. Folk hadde tømt butikkene...

På veien hjem fra de tømte butikkene julaften, reiste jeg forbi Oslo Sentralbanestasjon. På sjøsiden - i området rundt pølsekiosken som kalles ”Plata” - holder heroinvrakene til. Noen kommer og noen går hele tiden, slik at det konstant er en tett gjeng på omkring femti mennesker. De så ikke verre ut på Charles Dickens og David Copperfields tid, slik vi så det på tv i romjula. Her lever dagens produkter av det norske samfunnets ondskap - resultatene av de beste hensikter.

Ingen tar ansvar

Vi ville at landet skulle være fritt – også for dop. Nå er dop snart like vanlig som pizza. Og noen blir skikkelig elendige av det.

Heroinen ble oppfunnet av den farmasøytiske bedriften Bayer hundre år tilbake, men kom først i bruk i enkelte miljøer for førti år siden. Heroinen har en ekstatisk virkning når den tilføres intravenøst, og gir noen øyeblikk en varm, glødende følelse i hele kroppen - etterfulgt av en dyp og døsig tilfreds tilstand, med nedsatt bevissthet i noen timer. Du må ha et par skudd i døgnet for å holde effekten oppe.Det koster å holde varmen med heroin.

Etter kort tid blir du så redusert at du ikke lenger er gangs menneske. I alle de årene heroinen har herjet gatene, har helsevesenet ikke villet ta i det. De syke er blitt kriminelle og tiggere.

Deilig er jorden

I over en måned har ”Deilig er jorden” strømmet mot oss fra handlesentraene. Sangen klinger som en besvergende, håpefull lykkønsking til hver enkelt. For nå har sola snudd.. Det er solhjulet som er jula, og nå har det snudd.

Fra Midt-Østen har vi fått et religiøst vedlegg, men det hjelper lite at feiringen av Jesu fødsel i de siste tusen år er lagt til tidspunktet der sola snur. I følge en undersøkelse i den kristne avisa Dagen, betyr ”oss er i dag en frelser født ” noe for bare åtte prosent av befolkningen, og evangelister finnes det bare i databransjen for tiden – etter amerikansk mønster.

Ser ikke Betlehem

Når folk, med avkuttede granbusker under armen, vandrer i rekke, som på maurstier, og når vi stormer varesentraene og laster oss med digre ting, så er det neppe med tanke på det som skjedde – eller nå skjer – i Betlehem. De fleste kirker er slik anlagt at folk sitter med ansiktet vendt mot Palestina under gudstjenesten. Men blikkene ser ikke Betlehem under julegudstjenesten. De ser ikke Betlehem, ikke slik det var for to tusen år siden, og heller ikke slik det nå er.

Jeg hører at sjefen for nyhetene på TVNorge vil ha mindre skyting fra Vestbredden på tv’en sin neste år. Selv når vi er sammen med andre mennesker, i kirken og på butikksentret, så er vi ikke en del av et fellesskap. Betlehemsstjerna skinner nå bare i private hjem, festet på toppen av et avhugget tre.

Lukket lyskrets

I jula trekker folk seg tilbake i hjemmene sine i lyskretsen bak muren av de tingene vi kaller gaver. Og vi senker oss i den fred du får når du stenger medfølelsen ute. Du åpner ikke ditt hjem, verken for venner eller fremmede.. Innestengt og alene med våre nærmeste, synger vi ”Deilig er jorden”.

Er Norge i krig? Slik spurte en venn av meg av utenlandsk opprinnelse, da hun opplevde hvordan folk nå i jula barrikarderte seg innen husets fire vegger med masse mat og hauger av nyinnkjøpte ting i kretsen av den nærmeste familie. Dette er slikt folk gjerne gjør når faren truer.

Snart på gata igjen

Nå i romjula har de vært borte fra ”Plata”. Bare i Oslo by har det vært gitt plass til mer enn tusen mennesker i varmen noen dager. Etter nyttår er de på gata igjen, som tiggere og kriminelle. Og de er flere enn i fjor.

Vi er medborgere i et foregangsland. Et foregangsland i hovmodig moralisering. I selvrettferdighet og ondskap, og kjærlighetsløs maktbruk. Med hjemmene fulle av ting, og andre mennesker bombet og utestengt, er vi visst de lykkeligste i verden i disse dager.


Av Per Olav Reinton
Lørdagskommentaren, NRK P2, 29. desember 2001