Betydningen av Berlusconis gamle mor

Av Per Olav Reinton

P2-kommentaren

Statsminister Silvio Berlusconi kom til valglokalet sammen med sin mor (Sanpix/AP)

Egg forbindes med påske av bare fem prosent. Så det er lam som ruler. Så definitivt. Selv nå som kilden til E.coli-epidemien mest sannsynlig stammer fra får.

Jesus kalte seg selv et lam, fordi han er så myk og mild, skriver William Blake i et dikt.

Med en mor ved sin side kan selv Berlusconi framstå som et lam. Derfor ble han leiet til valglokalet av sin mor i disse påsketider.

Påske og lamming

I følge Mosebøkene var det Jehova som bestemte at jødene skulle spise lam på denne tiden, og de kristne har fulgt jødenes skikk. I forbindelse med flukten fra Egypt skulle de slakte et ettårsgammelt lam og spise det og smøre blodet på dørstokken for å unngå den pesten som Jehova skulle lamme egypterne med.

Det at jødisk passover og den kristne påsken er plassert samtidig med lamminga, forklarer kanskje hvorfor lammet har fått sånn plass i den religiøse symbolikken.

I katekombene i Roma er det åttiåtte freskoer fra vårt første århundre med bilde av en gjeter som bærer et lam på hver skulder. Men med keiser Konstantins omvendelse endrer bildene seg, og Jesus blir lammet.

Keiser Konstantin er mannen som gjorde kristendommen til statsreligion i det østromerske rike, i det gamle Bysants, vel tre hundre år etter korsfestelsen. Han fikk laget et lam i gull med innskriften Ecce Agnus Dei, ecce tollit peccata mundi – jeg er guds lam, jeg bærer verdens synder. Fra firehundetallet og framover ble lammet ofte avbildet med en glorie på. I Vatikanet er det til og med et lam som står på en trone under et edelsteinsprydet kors.

Guds lam

Agnus dei er den siste delen som er blitt til i den katolske messen. Den ble introdusert i liturgien av pave Segius, som var pave i Roma for vel ett tusen fire hundre år siden, som en utfordring overfor kollegaen i Konstantinopel som mente at Jesus ikke skulle avbildes som sau – jfr. striden om Muhammed-karikaturene i disse dager. Og fortsatt er det slik at ortodokse katolikker ikke snakker om Jesus som Guds lam før nadverden.

Hva nadverden innebærer, har splittet kirkesamfunn i århundrer, om det virkelig er Jesu kjøtt og blod eller ikke, men det er omkring en milliard mennesker som i disse dager følger pave Segius’ ettusenfirehundre år gamle provokasjon før nadverden som en selvfølge.

Det skal være lam i påsken, selvfølgelig. Jeg står her med oppskriften med lammemedaljong med rosinsaus, og skjønner at jeg – i likhet med halvparten av den norske befolkning som ifølge Opplysningskontoret for kjøtt forbinder påsken med lam - står med begge beina dypt forankret i en flere tusen år gammel religiøs tradisjon – og strid - fra den gangen lamminga var den betydeligste begivenheten i verden og var avgjørende for hell og lykke og rikdom.

Det er ikke genene som bærer vår arv. Det er våre sinn. Og sinnene våre binder våre handlinger.

Lammet Berlusconi

Se på Berlusconi. Han eier og kontrollerer fjernsynsstasjoner. Han er en av verdens rikeste menn. Han hadde fått det italienske rettsvesenet til å danse etter sin egen pipe. Han eier til og med Milano-klubben Juventus. Alle over sytti skulle få gratis tv-lisens hvis han vant, sa han. Likevel: Da han visste at han var i ferd med å tape valget, kastet han sitt sterkeste kort: Han kom hånd i hånd med sin mor til valglokalet.

Han visste det, Berlusconi: Fjernsyn er ikke alt. I Italia appellerer du til morsfølelsen når det gjelder. Med en mor ved sin side kan selv Berlusconi virke mild og myk. Som et lam.