Markedet spiser sine egne

Av Per Olav Reinton

Markedet spiser sine egne på børsen. Bare de mektigste makter mer. Den økonomiske verdensorden trues, selv om økonomien går så det suser. Og trusselen kommer ikke fra terrorister, kommunister, eller gatedemontraster. Den kommer fra egne rekker. De toneangivende har mistet tilliten til sine egne.

Vi er mange som i perioder har tenkt at kapitalismen har en viss rasjonalitet, det vil si at den skaper verdier. Men kapitalismen er helt avhengig av rent spill. Jeg ser, i disse dager, en stadig forsikring om at vi ikke driver med regnskapsjuks i Norge, slik som i World Como og Enrom. Uansett har vi innrettet oss slik at vi blir forkjølet når noen nyser i USA.

Gambling og løgner

Børser er en arena for gambling. Det begynte på gatehjørner og i barer på attenhundretallet, før det ble gjort i mer respektable former. Denne gamblingen har nådd nye høyder de siste årene med handelen om opsjoner. Nå spekuleres det i trender: du kjøper og selger ut fra å gjette framtidige priser. Hvis du gjetter riktig, er det mye penger å tjene. Gjetter du feil, er det mye å tape.

Hvis du tror at markedet består av vanlige folk som deg og meg, har du tatt feil – nok en gang. Markedet består av finansanalytikeres gjetninger. Det er ikke vesentlig hva et firma produserer. Det viktige er hva de gjør i forhold til markedet – altså hvordan de gjør det i forhold til sentralt plasserte gambleres forventninger.

Den store forskjellen mellom børs og travbane, er at du lettere kan jukse med aksjer. Det vanligste er å fikse regnskapene, slik de største selskapene har gjort i USA, kalle lån for inntekter, for eksempel. Det er menneskelig, men det er temmelig ynkelig – og ulovlig.

Alle lyver vi litt hver dag, om det ikke er for å pynte vårt eget bildet, så er det av omsorg for andre, for å være snille og omtenksomme. Det er det som har skjedd i stor målestokk i USA, og både banker og politikerer har vært med på å fikse litt. Dette må vi regne med, i dag som i 1929.

Insidehandel

Det er helt påfallende hvor lik fiksingen av regnskaper i USA er i dag, sammenlignet med den regnskapsføring som var i Sovjetunionen da leder av statsselskapene rapporterte om overoppfylte kvoter til Moskva, uansett kvalitet og mengde, den gang kommunistene styrte i Kreml.

USAs nåværende president, George W. Bush, kom til makten ved innsidehandel, som er en annen form av kapitalismens ulovlige fristelser. George W. drev Harken Oil i Texas i en tidlig periode av sin karriere. Han fikk klare meldinger, i form av rapporter fra kolleger og rådgivere, om at selskapet vart i vanskeligheter, men solgte aksjonene sine for 835.807 US dollar før de dårlige tilstandene ble kjent. For pengene kjøpte han seg inn i baseballaget Texas Rangers, og mens Harken Oil brøt sammen, ble han mangemillionær og president i USA.

Innsidehandel er like ulovlig i USA som i Norge, og like vanskelig å bevise rettslig. Og så hjalp det på den tiden å være sønn av USAs president, som en representant for Harken Oil sa, da selskapet forsøkte å få ham tilbake for å styrke selskapet. Men det at USAs president sitter med baken dypt i skitten, øker ikke akkurat tilliten heller i disse dager.

Tafattheten

Bank og børs har nå den formidable oppgaven å vise at det er snakk om justeringer, og at det ikke er noe grunnleggende feil med systemet. Krakket i august i 1929, førte til Roosevelts New Deal og styrkingen av nasjonalstaten, enten den hadde demokratisk, kommunistisk eller fascistisk fortegn, med god hjelp av økonomen Keynes ideer om staten som økonomisk pådriver. Hva skjer nå?

Verdenhandelen har økt med 50% de siste seks årene. For tjue år siden var 90 % av transaksjonene varer. Nå er 90% rene valutatransaksjoner. Gambling med penger er altså blitt det vesentligste ved verdenshandelen. Det er denne tendensen som er det mest iøynefallende trekket ved globaliseringen.

I dag er nasjonstaten en blek kopi av seg selv. I dagens styres verden – i den grad det styres – av tre ny-liberalistiske institusjoner Det Internasjonale Pengefondet (IMF), Verdensbanken, og World Trade Organization (WTO). De er alle dominert av USAs interesser. Og på toppen i USA sitter altså George W. Bush og hans paralyserte rådgivere - fanget i Det Hvite Hus av sine egne og sine venners gjerninger.

Tafattheten der er ikke særlig tillitvekkende. Det er ikke mulig å dekke seg bak terrorister lenger. De får det nå fra sine egne.


Av Per Olav Reinton
NRK P2, lørdag 27. juli 2002.