Når været blir utenrikspolitikk

Været kan bli det heteste politiske stridsspørsmålet i årene som kommer. Det viste George W. Bush da han i mars som nyvalgt president i USA avviste den skjøre enigheten som verden sydde sammen i Kyoto for tre år siden, i håp om å stanse klodens oppvarming.

I neste uke kommer han til en by nær oss.

Må snu på Kyoto-flisa

Han skal møte lederne for de femten EU-landene i Gøteborg – og han kommer ikke til å være så dum at han forsvarer den avgjørelsen fra mars.

Enighet

I løpet av de siste fem årene har det gått fra tvil til tro. Vi varmer selv opp den kloden vi bor på. Det finnes i dag ikke en seriøs skeptiker igjen som tviler på vi varmer opp atmosfæren som i et drivhus med all aktiviteten vår.

Årsakene til forandringene er mange. Fra vår daglige bilkjøring og rusing på gult lys, til den billige maten vi får gjennom industrielt landbruk. Men årsakene har det felles at vi kan gjøre noe med det. Vi ville aldri ha trodd det for ti år siden. Men nå er været blitt en politisk sak. Den viktigste av dem alle.

George W.Bush har to møter i Europa hvor amerikanerne og været vil bli tema. Det første er i Gøteborg i neste uke. Det andre er i Bonn i juli, hvor det utelukkende skal dreie seg om global oppvarming.

I rett tid

Med god sans for de rette tidspunkter har tidsskriftet Science publisert et brev fra seksten kjente vitenskapsfolk som ber om en rask reduksjon av gassutslippene som fører til at verden varmes opp.

For, skriver de, havnivået vil øke, noen steder vil det bli mye regn, andre steder vil det bli tørke. Det vil påvirke folks helse, folks matvaner og tilgangen på vann, skriver de.

Vann på mølla

Etter at George W. Bush avviste Kyoto-avtalen i mars, fikk han så mange reaksjoner på at dette var høl i hue at Det Hvite Hus satte i gang egne undersøkelser: Hva visste egentlig forskningsmiljøene om dette?

De stilte spørsmålet til Det nasjonale vitenskapsakademi som utpekte elleve spesialister, blant dem kjente skeptikere: Hva er styrken og hva er svakheten ved det vitenskapelige grunnlaget for påstanden om at mennesker forårsaker oppvarmingen av kloden?

Bortreist siste ti år

Spørsmålet ble stilt i mai, og Vitenskapsakademiets panel kontaktet det som kunne krype og gå. ”De stilte spørsmål som kunne ha vært relevante i 1990,” sa en av dem som ble kontaktet. Og han svarte: ”Herregud, hvor har dere vært de siste ti årene?”

Men nå foreligger resultatet før George W. Bush skal ut til Europa på reise, og for første gang har folk i kretsen rundt presidenten tatt ordet ”global oppvarming” i sin munn.

Forskningsgruppa legger hele sin autoritet i det når de skriver i rapporten til Det Hvite Hus at vissheten om at menneskene selv forårsaker oppvarmingen av kloden de bor på, er blitt sterkere og sterkere år for år.

Klimaproblemet vil dominere århundret

Oppvarmingen av atmosfæren de siste femti årene er forårsaket av menneskelig aktivitet som har økt konsentrasjonen av drivhusgasser i den lufta vi lever i.

Konsekvensene av dette er det fortsatt stor usikkerhet om, men det er ikke tvil om, sier rapporten, at klima-problemet vil komme til å dominere det 21. århundre. En gruppe på høyt nivå forbereder nå hva George W. Bush skal si til sine kolleger i Europa om været.

For det er heller ingen tvil om at det vil være avgjørende for klimaet hva USA vil gjøre framover. Den energiplanen som presidenten har lagt fram for å sikre veksten i USAs økonomi, er ren galskap, mener USAs miljøbevegelse. De har beregnet, med en viss grad av sannsynlighet, at planen vil føre til forurensning nok til å øke temperaturen på kloden med 35 prosent på ti år.

Koke i eget fett

Så her er vi. Været er ikke et tema i den norske valgkampen i år. Kanskje diskuterer vi hva vi vil med været neste gang. Vi kan ikke på den måten bestemme hvordan været blir til helgen, men vi kan kanskje diskutere om vi vil at den neste generasjonen skal koke i sitt eget fett.

Det nytter å ta saken opp. Noen elver er blitt renere de siste årene, og fisken begynner å gyte i bakevjer der det før var søl og søppel. I mange byer er lufta blitt renere. Den dødelige smogen som kvalte folk i femti- og seksti-åra er borte fra London.

Drivhusgassene er ikke så umiddelbart synlige i sine konsekvenser, men desto alvorligere på lang sikt. Når George W. Bush kan komme på andre tanker i løpet av noen dager denne våren, må det være håp for mange.

Av Per Olav Reinton
P2s lørdagskommentar, 9. juni 2001