Sier han følte seg truet på livet

Jan Helge Andersen hevder han har unngått å se på bildene av de to drepte jentene, og at han derfor ikke kan huske hvordan de ser ut. Det kom frem i formiddag, da han forklarte seg om hvordan han selv drepte den ene av de to jentene i Baneheia 19. mai i fjor. I følge Andersen tok det en time fra drapsmennene møtte jentene, til de selv var nede på stien igjen. Jan Helge Andersen hevder i retten at Viggo Kristiansen etter voldtektene og drapet av den første jenta, hentet den gjenlevende jenta.

Gnistret av øynene

- Jeg så på Viggo. Det gnistret av øynene hans, fortalte Jan Helge Andersen, som deretter satte seg ned ved siden av jenta og kameraten, og stakk jenta med kniv.
- Jeg tenkte høyt, hva faen er det jeg har gjort, fortalte Andersen til retten. Han hevdet at Kristiansen deretter begynte å flytte den andre jenta.
- Du hadde selv kniven. Tenkte du på at du kunne drepe Viggo? At det kunne være et valg mellom han eller jenta? spurte aktor.
- Det tenkte jeg ikke på, svarte Andersen lavt. Han hevdet at Kristiansen flyttet den første jenta, men at han selv tilbød seg å flytte den andre. De to jentene ble nå lagt i krattet.

Husker feil

Edward Dahl.

-Hvis jeg sier at det ikke var slik de ble funnet? kommenterte aktor, førstestatsadvokat Edward Dahl, etter at Andersen hadde forklart seg om hvordan de ble plassert.
- Da husker jeg feil, svarte Jan Helge Andersen. Og la til:
- Nå ser jeg bare jentene som skyggepersoner. Jeg har unnlatt å se bilder av dem og husker ikke hvordan de så ut.
Han mener det var Kristiansen som deretter ga beskjed om at de skulle finne kvister for å legge over jentene, men sier det var han selv som gikk og kuttet einerbusker. Mens han gjorde dette gikk Kristiansen og feide bort spor på drapsstedet. Før han drysset nedfall han fant på marka over sporene.

Kniven

Kniven hadde Andersen lagt fra seg i gresset, hevder han. Deretter skal Viggo Kristiansen ha fått kniven tilbake. Da de gikk fra stedet, mener Andersen at det ikke var mulig å se hva som lå under kvistene som dekket jentene. De to sa ikke noe til hverandre mens de arbeidet på åstedet. I en liten pytt ved drapsstedet vasket de hendene og kniven, i følge Andersen, som ikke husker om de hadde noe blod på klærne. Selv la han sitt til vask neste dag. Da de forlot drapsstedet stoppet de ved en gammel demning der Kristiansen stappet innholdet i posen med jentenes badtøy i et hull. Deretter gikk de ut av Baneheia, omtrent samme vei som de kom inn. Først her begynte de å snakke, og de ble enige om å skille lag. Viggo Kristiansen skulle rekke å komme hjem først, så han kunne si at han hadde vært i "Bua" ved hjemmet hans. En bu de begge hadde nøkler til og brukte. Andersen skulle komme senere og si at han hadde løpt i skogen.

Alibi

- Så da avtalte dere alibiet? spurte aktor.
- Mmm, bekreftet Andersen. Aktor gikk deretter tilbake til å spørre om Mora-kniven, som Andersen har forklart var blå. Men i dag var han litt usikker på fargen.
Aktor undret seg også over at jentene ikke ble funnet med sitt eget tøy på seg, og hevdet at det ikke var vanlig at de byttet seg i mellom. Da Andersen ikke kunne svare på dette, kommenterte aktor at det kunne gjør det vanskelig helt å forstå hans forklaring. Jan Helge Andersen hevder at Viggo Kristiansen første kvelden ville snakke om det som hadde skjedd, men at han selv ikke ville det. De snakket derfor i stedet om militæreffekter, over en øl og et amerikansk blad om miltært utstyr. Deretter kom to venner på besøk, etter at Kristiansen hadde ringt dem. Aktor viser stadig mistro til Andersens forklaring. I dag viste han blant annet til at et vitne hevder å ha sett Jan Helge Andersen to steder i Baneheia på kvelden 19. mai klokken 17.30 - altså før drapene, på et tidspunkt Andersen selv hevder han satt hjemme. Men Andersen benektet at det kan være han selv som er sett.
I går fortalte han om hvordan kameraten ledet an og lokket de to jentene med inn i skogen. Der voldtok Viggo Krstiansen den ene, før han rettet kniven mot Andersen. -Du fortalte i går at han sa at du skulle voldta jenta, og han rispet deg i armen. Blødde det? spurte aktor, førstestatsadvokat Edward Dahl innledningsvis i dagens utspørring av Andersen. - Nei, det ble bare rødt, svarte Jan Helge Andersen.

Truet på livet

Han fortalte deretter at han etter rispet ble truet på livet av Viggo Kristiansen. - Og da han rispet meg visste jeg hva han var troende til å gjøre, sa Andersen.
- Var han troendes til å ta livet av jentene også?
Andersen svarte ikke direkte på dette først, men reflekterte om truslene mot seg selv: -Normalt når noen sier en skal drepe noen er det tomme ord. Men denne gang var det ikke bare tomme ord, sa Andersen. Han la til at han nok også tenkte på at jentene kunne blitt drept.

Visste ikke hvem det var

Han ble utspurt om hvorfor han så lenge i avhørene lot være å fortelle om truslene mot seg selv, og at han selv hadde forgrepet seg på en av jentene. -Jeg visste ikke da hvem av dem det var, og ville først finne ut av det, sa Andersen om hvorfor han hadde latt være å fortelle om sin egen handling. - Det var jo riktig. Det var bare noe som manglet, svarte Andersen som først fortalte om sin voldtekt 26. oktober, etter mange avhør.
- Fulgte du beskjeden fra Viggo, spurte aktor.
- Ja, jeg gjorde det, svarte Andersen. Deretter forklarte han om hvordan kameraten Viggo Kristiansen flirte, mens Andersen tok av seg buksa. Andersen forteller deretter detaljert om sine egne overgrep mot den ene jenta, mens aktor stadig er i tvil om Andersen forklarer seg riktig. Andersen benekter nemlig at han fullbyrdet voldtekten.
Etter at han hadde forgrepet seg, hevder Andersen at han kledde på seg, og gikk bort til kameraten.
- Han spurte da om jeg var homo, sa Andersen, og begrunnet det med at han ikke hadde gått så langt som kameraten ønsket. I følge Andersen voldtok Kristiansen deretter jenta på nytt, uten at han selv grep inn. -Jeg husker ikke noe særlig mer enn at de kledde på seg igjen, forklarte Andersen.

Husket ikke

I retten i dag husket han ikke om Kristiansen hadde truet jenta med å drepe henne, slik han har fortalt i politiavhør tidligere.
- Du kunne løpt nå, spurte aktor.
- Det tenkte jeg ikke på. Nå visste jeg at drapstruslene ikke var tomme ord lenger, svarte Andersen.
- Hvis du hadde løpt. Tror du han hadde tatt deg igjen og drept deg?
- Det var det jeg tenkte på, svarte Andersen, som sier han likevel håpet at kameraten ikke ville drepe jentene.
Andersen forklarte deretter at Viggo Kristiansen førte begge jentene sammen, og at han da hadde en kniv bak på ryggen. Med denne kniven forklarer Andersen så at kameraten drepte den ene jenta.

Viggo Kristiansen.(Tegning: Arild Fredriksen).

Senket blikk

Mens Andersen forklarte seg om drapet, satt Viggo Kristiansen foroverbøyd på sin plass like ved og noterte iherdig, med blikket senket og en finger på pannen.
Andersen hevder at han etter drapet gikk bort og dyttet kameraten, så han slo en koldbøtte, og spurte hva f... han holdt på med.
- Så, nå kom det en reaksjon fra deg, kommenterte aktor. - Hva var det som gjorde at det var nå du reagerte?
- Jeg vet ikke. Det ble bare sånn. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke gjorde noe før, svarte Andersen.
Han hevder at han nå fikk en kniv i sida selv, med ordre fra Viggo Kristiansen om at han skulle drepe den andre jenta.
- Jeg sa nei, men fikk beskjed om at det var enten henne, eller oss begge, forklarte Jan Helge Andersen.
- Hvordan taklet du dette?
- Det ble enda mer kaos i hodet!
- Kan du gjengi noe av det kaoset?
- Hva jeg skulle gjøre. Hva som skulle skje videre. Følelser.
- Hva slags følelser?

Rettens administrator, sorenskriver Jørn Ree.

Skam

- Skam for det jeg hadde gjort tidligere. Generelt. Det gikk rundt, forklarte Andersen.
- Men hvorfor tror du Viggo ville drepe deg? spurte aktor.
- At jeg kunne avsløre dette. Tok han livet av meg kunne jeg ikke gå og sladre.
- Viggo ville du skulle drepe den andre for å få et tak på deg?
- Det tror jeg er grunnen, svarte Andersen, som mener han ikke hadde noen mulighet til å stikke med kniven mot magen. Den storvokste Jan Helge Andersen hevdet for retten at den noen mindre kameraten hans er mye sterkere enn han selv.
Han tok derfor imot kniven fra Viggo Kristiansen, men vurderte om han skulle kaste fra seg kniven og redde med seg den gjenlevende jenta ut. Men han var redd for å bli stoppet av kameraten.
- Og da ville jeg ikke kommet ut av det med livet, hevdet Andersen. I retten i dag forklarte Jan Helge Andersen at både han selv og Viggo Kristiansen hadde angst etter drapene.

Vondt i magen

-Hvordan sov du natta etterpå? spurte aktor, førstestatsadvokat Edward Dahl.
- Veldig lite, svarte Jan Helge Andersen.
- Hva slags følelser hadde du?
- Vanskelig å beskrive. Hadde ganske vondt i magen.
- Neste dag?
- Så på en film jeg hadde tatt opp. Deretter gikk jeg ned til Viggo. Vi snakket ikke noe om det som hadde skjedd. Vi gikk en tur.
- Søndag, da jentene ble funnet?
- Da var vi oppe ved Stampa (i Baneheia) en tur, sa Andersen, som hevder at de fortsatt ikke snakket om det som hadde skjedd. Kristiansen prøvde, men Andersen selv nektet.
- Så ble dere avhørt som vitner utover sommeren. Var det noen som snakket om at dere burde melde dere?
- Jeg gjorde. Jeg sa til Viggo at vi burde melde oss, og sa at jeg ville. Men han sa at da måtte jeg ta ansvar for det selv og ikke dra ham inn i det.
- Sa Viggo noe om hva han ville forklare?
- Han ville si at han ikke hadde vært der i hele tatt.
Aktor foreholdt da Andersen ,at han i avhør har sagt at Kristiansen truet med å fortelle at Andersen hadde tilstått overfor ham. Men selv nekte. Og Andersen vedgikk at det var som han sa i avhørene.

Gikk mer på byen

- I dagene etterpå. Forandret Viggo seg noe? spurte aktor.
- Vi gikk endel mer på byen, svarte Andersen, som sier at han ikke så noen forskjell på kameraten de første dagene. Men etter at de hadde vært gjennom noen avhør begynte han å få litt "noia". Som eksempel nevnte han at de to skulle sammen til Danmark, men mens de bestilte billetter på fergekaia, ringte politiet på Kristiansens mobil. Kristiansen ble da redd og løp i stedet og hentet en båt for at de to heller skulle dra på hyttetur ved Bragdøya.
Blant annet måtte Andersen ringe Kristiansen på forhånd når han skulle komme ned, slik at han visste hvem det var som kom inn døra. Periodevis svarte Kristiansen heller ikke på telefonen, og han unngikk lenge å svare på ukjente numre. Han trakk også for gardinene hjemme.



Reidar Mosland