Av Reidar Mosland
Fegran mener også at det ikke foreligger særdeles skjerpende omstendigheter for hans klient, fordi han ble truet på livet og tvunget til drapet.
Forsettlig drap har en øvre strafferamme på 15 års fengsel, mens overlagt drap kan gi 21 års fengsel.
Fegran mener det vil stride mot den almenne rettsfølelse dersom det ikke skilles i straff mellom Andersen og Kristiansen.
Hvis aktors versjon av saken blir lagt til grunn mener Fegran det er riktig med 15 års fengsel for Jan Helge Andersen. Skal Andersen selv bli trodd, bør straffen bli på ti års fengsel.
Advokat Ben Fegran ber også om at hans klient ikke ilegges sikring, og ellers dømmes på mildeste måte på grunn av sin tilståelse og det avhengighetsforholdet han var i til Viggo Kristiansen.
"Jeg skal drepe deg"
- Viggo kunne gjerne si "jeg skal drepe deg", sa Fegran for å understreke at Andersen ikke kunne forutsett at kameraten virkelig skulle drepe. Fegran understreket i sin prosedyre at det ikke er noe holdepunkter for å hevde at Andersen medvirket til det første drapet, som han har forklart at Viggo Kristiansen utførte. Det kom i følge Fegran fullstendig overraskende, samtidig som Andersen da satt så langt unna at han ikke kunne hindret det.
Jan Helge Andersen har forklart både i politiavhør og i retten at han satte seg et stykke unna mens kameraten forgrep seg på den ene jenta, fordi det var "et kaos" oppe i hans eget hode. Fegran mener han må bli trodd også på denne delen av sin forklaring.
Andersen ble beordret
Aktor mener denne passiviteten er like straffverdig som det Viggo Kristiansen gjorde. Det mener Fegran er feil. Når det gjelder det neste drapet, så sier Fegran at Andersen ble beordret til dette, etter at Viggo Kristiansen har stukket en kniv i siden på ham, og så gitt ham kniven.
- Da er vi fremme til det ved tragedien i Baneheia som er vanskeligst å forstå. Hvordan kan er person ta imot kniven, uten å hive den bort så langt han kan? Det er forferdelig vanskelig å fatte, sa Fegran til retten, mens han klient bøyde seg rundt og så spørrende på sin forsvarer.
Fegrans svar er at det alltid er vanskelig å forstå hva som foregår i tankene til en gjerningsmann, noe som også påpekes i juridisk litteratur.
Frykt og kaos
- I dette tilfellet skyldes det frykt hos Jan Helge, det at han selv sier han har "kaos" i sitt hode, sier Fegran og legger til:
- Så spør vi Jan Helge i retten (etter første drapet). Hva tenkte du da? Da svarer han "da blir det enda mer kaos oppe i hue". Men han tar imot kniven, han legger merke til at den er blodig og ser merker på den. Hva viser det? Det viser detaljrikdommen idet han forteller, det viser hans troverdighet, sa Fegran som mener han burde ha kastet kniven.
- Men det sentrale er ikke hvordan vi oppfatter situasjonen, men hvordan Jan Helge oppfatter den, sa Fegran til retten. Og la til at Andersen var handlingslammet og overveldet av kameraten, i det han deretter selv drepte den andre jenta.
Erstatningskravet
Når det gjelder kravene bør Jan Helge Andersen idømmes oppreisningskrav på 150.000 kroner til hver av foreldrene til den ene jenta han drepte, men ikke til foreldrene til den andre, i følge Fegran.
Han bør også betale erstatnig for endel av utgiftene og de tapte arbeidsutgiftene til foreldrene til den jenta han tok livet av, i følge Fegran.