Jan Helge Andersens forsvarer prøvde i formiddag å overbevise retten om at hans klient virkelig ble truet av Viggo Kristiansen til å drepe den ene av småjentene i Baneheia 19. mai i fjor.
Av Reidar Mosland
Det kan gjøre at Andersen ikke blir dømt for overlagt drap men for forsettelig drap, som bare har en øvre strafferamme på 15 års fengsel.
Advokat Ben Fegran viste blant annet til styrkeforholdet mellom de to, med Viggo som den overlegne. Og han viste til Viggo Kristiansens tidligere trusler mot kniv mot familiemedlemmer, og drapstrusler mot barn han skal ha forgrepet seg mot.
Fegran påpekte også at det ikke er noe som tyder på at Jan Helge Andersen har truet andre eller hatt Kristiansens glede av seksuelle perversjoner. Han må derfor tros på at han har vært truet og presset.
Aktor hevder at Andersen likevel medvirker til kameratens overgrep. Fegran mener derimot at Andersen forklarer seg helt korrekt, også om egne overgrep. Derfor er han ifølge Fegran troverdig når det gjelder forklaringen om at han ble presset.
Og Fegran hevder at at det biologiske materialet som gir samme DNA-type som Andersen, i følge ekspertene ikke trenger å være sæd, men kan være fra hud. Andersen kan derfor bli trodd på at han ikke har voldtatt, selv om han sier han har vært avkledd på sitt offer.
Fegran viser også til at Jan Helge Andersens forklaring om at Viggo Kristiansen flirte mens overgrepene pågikk, stemmer med det som er beskrevet om Kristiansen ved andre overgrep han skal ha gjort mot barn. Også her mener Fegran hans klient viser at han er troverdig.
- Spørsmålet er om Jan Helge rettslig sett har medvirket til Viggos overgrep og drap. Men da er det viktig at retten må legge til grunn fakta. Og dersom retten er i tvil, skal tvilen legges til grunn for det for ham gunstigste resultat, belærte Fegran de seks ved dommerbordet.
- En uinteressert tilskuer
Fegran mener Andersen ikke har vært med på å lokke jentene opp i heia, vitende om det som skulle skje. Han har heller ikke holdt vakt ved kameratens overgrep. Han har derfor ikke fysisk medvirket til dette.
- Hva så med psykisk medvirkning? spurte Fegran og viste til at juridisk litteratur slår fast at det å være en "interessert tilskuer" ikke er nok til å dømmes for medvirkning. I dette tilfellet mener han at Andersen er en "uinteressert tilskuer" til kameratens overgrep, fordi han ikke liker det han ser.
- Jan Helge er hele tiden den tause, passive, slo advokat Fegran fast, som også avviste at Andersen kan bli dømt for medvirkning for "straffbar unnlatelse", fordi han lot være å gripe inn.
- Har han medvirket bare ved å sitte der? Kan man medvirke til en voldtekt ved passivitet? spurte Fegran og holdt fast ved at Jan Helge Andersen bare fulgte med Viggo Kristiansen og barna fra stien og opp i skogen, uten å vite hva som ville skje.
- Jeg vil hevde at dersom retten mener at Andersen i denne situasjonen hadde en plikt til å handle, så utvider retten begrepet "medvirkning" i forhold til gjeldende rett, sa Fegran og henviste til flere tidligere dommer.