Fikk ikke kontakt med rasende sønn

Av Reidar Mosland

Hun ga retten et inntrykk av en person som til tider var ute av kontroll, og ikke selv visste hva han gjorde.
- Fikk du kontakt med ham når han hadde disse raserianfallene, med kullsvarte øyne? spurte Kristiansens forsvarer, Tore H. Pettersen.
- Vi snakket jo til ham, men jeg tror ikke det nådde inn. Han visste ikke selv hva som skjedde. Det var akkurat som det eneste som var, var raseriet. Som regel endte det bare med at han gikk ut til det gikk over, til han ga noen tegn på at han ville tilbake til det normale.
- Snakket dere om det etterpå? Husket han det som hadde skjedd?
- Av og til. Men ofte husket han det ikke. Men av og til hadde han en undring i ansiktet; "har jeg gjort dette?". Han hadde egentlig ikke oppfattet at han hadde gjort det.
- Hvor ofte hadde han disse utbruddene?
- Det var så forskjellig, at det tør jeg ikke si. Det var hvis det gikk noe imot. Noen hadde slengt noe til ham, eller vi ba ham om ting. Da kunne det komme, fortalte moren, som ellers fortalte om en sønn som var så ryddig, at hun oppfattet ham som pertentelig.

Dårlig forhold til vaskemaskiner

Men han vasket ikke klærne sine selv. Skittent tøy lå i en haug, dersom ikke moren eller svigerinnen vasket tøyet for ham. Han hadde, i følge moren, et dårlig forhold til vaskemaskiner etter å ha hatt et uhell med en.
Hun ble også spurt igjen om drapskvelden, etter at hun fredag ga et vagt alibi for den tiden drapene skjedde.
- Du fortalte at du så ham utenfor rundt halv ni (på kvelden). Var han alene da? spurte forsvarer Pettersen.
- Ja, han var alene, svarte drapstiltaltes mor, som også fortalte om sønnens rennomè i nabolaget.
- Dere delte ut foldere om MBD til de han plaget. Men du har i politiforklaringer også fortalt om hans gode sider...
- Ja, han var alltid snill med de svake, de som ble mobbet. De hjalp han. Det var helst de som kjeftet på ham aom han kom i konflikt med. Han kunne være snill med de som var litt utenfor, sa moren, som mente at sønnen hadde et bra forhold til barna i nabolaget. Mange av dem syntes "bua" hans var spennende.
- Da Viggo ga en epitel-prøve, avstryk fra munnhulen, i forbindelse med DNA-analysene, viste han noen reaksjon? Så du noe på ham i den forbindelse?
- Han sa han skulle gi en sånn prøve, men ellers merket jeg ikke noen ting, sa moren til forsvarer Pettersen.

Kjente ikke Jan Helge Andersen

Aktor, førstestatsadvokat Edward Dahl, ville at moren skulle fortelle om Jan Helge Andersen. Men moren kjente ham ikke noe særlig, og visste bare at han kom mye ned til Viggo.
- De var som regel ikke inne, når vi var inne.
- Men de har jo holdt sammen i mange år og var bestekamerater?
- Ja. Men jeg kjenner ham ikke noe særlig, svarte moren, som ikke husket når de to ble kamerater.
- Jeg tenkte vel at det var to som søkte sammen, fordi de gikk litt alene, sa moren, som heller ikke hadde noe kontakt med Jan Helge Andersens foreldre.
Hun fortalte retten, at sønnen heller ikke snakket mer enn helt overfladisk om Andersen.
Jan Helge Andersens forsvarer, Ben Fegran, ville vite om hun kunne se noe på forhånd når Viggo fikk sine raserianfall.
- Han ble litt hardere i ansiktet. Men det kom ganske plustelig. Det kunne være nok at vi bare kommenterte at han trampet når han kom inn.
- Når han fikk det sånn, var han da helt mentalt vekk? lurte Fegran.
- Nei, jeg kunne se at han hadde det vondt.
- Hvor lenge varte dette raseriet, noen få sekunder?
- Nei, det kunne gå fra ti minutter til et kvarter. Men han ble veldig forundret den dagen jeg tok igjen. Jeg må si det rett ut, det ble en real slåsskamp. Vi lugget og kløyp. Og det var vanskelig for ham, sa moren, som mente det normalt bare ble verre når hun svarte ham muntlig.

Prøvde grenser

Hun mente sønnen hele tiden prøvde hvor langt han kunne gå. Når han fikk raserianfallene sine fra 1993 til 1995, klarte han rett og slett ikke å stoppe det. Bedringen kom da han begynte å jobbe fysisk og bruke kroppen sin våren 1997.
- Da ble han en helt ny gutt. Dette var noe han taklet, og de skrøyt av ham.
- Hadde han ikke sånne turer etter dette? spurte Fegran.
- Jeg tror ikke det. Vi kunne kanskje krangle, og han kunne heve stemmen, men han falt ned igjen med en gang.
Psykiater Tor Gamman spurte moren om det bare var hun som hadde vært i fysisk klammeri med sønnen.
Til det svarte hun at faren nok var i mer klammeri med sønnen enn hun selv.

Forholdet til jenter

Professor Kjel Noreik, som også er sakkyndig i retten, spurte om tiltaltes forhold til jenter.
- Han har i grunnen bare blåst det vekk.
- Har han ikke hatt forhold til noen, så langt du vet?
- Ikke som han har fortalt. Han har kanskje hatt noen på telefonen, men har bare blåst det vekk.
- Synes du han har vært påfallende lite opptatt av jenter?
- Nei, jeg klarer ikke å se noe forskjell på ham og de andre guttene mine. Jeg føler de var ganske like, så sett, svarte Viggo Kristiansens mor.
Rettens administrator, sorenskriver Jørn Ree, spurte henne også om sønnens forhold til rus og kriminalitet.
- Nei, han begynte å røyke når han hadde turene sine. Men han begynte ikke å drikke alkohol før han var 18 år og hadde lov til det. Det var hjemme han tok ut aggresjonen. Han gjorde det ikke andre steder, med stjeling og sånn.