EUs ministerråd

Av Benny André Johansen

Ministerrådene er et lovgivende organ i EU. Mange av beslutningene må den ta i samarbeid med EU-parlamentet.

Ministerrådet møtes jevnlig, blant annet i form av møter mellom EU-landenes landbruksministere, utenriksministere og innenriksministere.

Ministerrådsmøtene gir også rom for uformell prat. Her Sveriges utenriksminister Laila Freivalds i snakk med sin finske kollega Erkki Tuomioja. (Foto: AP/Scanpix)

Veier til vedtak

Ministerrådet kan fatte beslutninger på tre måter, avhengig av hva slags type saker det er snakk om. I viktige politikk-områder, slik som utenriks- og sikkerhetspolitikken, må de fleste beslutningene være enstemmige. Det betyr at alle land har vetorett.

I andre saker, som blant annet omfatter det indre markedet, kan beslutninger fattes enten ved såkalt kvalifisert flertall eller ved vanlige flertallsbeslutninger.

Komplisert stemmesystem

Hvert land har et antall stemmer som noenlunde tilsvarer befolkningsstørrelsen. Likevel har de små landene et større antall stemmer enn befolkningsstørrelsen skulle tilsi, mens de store landene har færre stemmer:

- Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Italia har 10 stemmer hver.
- Spania og Polen har 8 stemmer hver.
- Nederland, Hellas, Tsjekkia, Belgia, Ungarn og Portugal har 5 stemmer.
- Sverige og Østerrike har 4 stemmer hver.
- Slovakia, Danmark, Finland, Irland, Litauen, Latvia, Slovenia og Estland har 3 stemmer hver.
- Kypros, Luxembourg og Malta har 2 stemmer hver.

Av totalt 124 stemmer i ministerrådet, vil 88 stemmer utgjøre et såkalt kvalifisert flertall.

Stemmesystemet blir endret fra 1. november 2004, med Nice-traktaten. Samtidig er det foreslått sterkt forenklet i forslaget til ny EU-grunnlov, som ennå ikke er vedtatt.