2000 og fremover

Av Benny André Johansen

FEBRUAR 2000: Medlemskapsforhandlinger åpnes med Latvia, Litauen, Bulgaria, Slovakia, Romania og Malta.

SEPTEMBER 2000: Danmark avviser medlemskap i euroen. 53.1% sier nei i folkeavstemningen, mens 46.9% sier ja.

JANUAR 2001: Hellas blir medlem i euro-sonen.

FEBRUAR 2001: EU-landene undertegner Nice-traktaten.

JUNI 2001: Irland avviser Nice-traktaten. I folkeavstemningen sier 54 prosent nei, mens 46 prosent sier ja. Valgdeltakelsen er rekordlav: Bare 35 prosent av velgerne deltok.

Euroen ble innført som valuta i 12 EU-land 1. januar 2002. Her fra feiringen i Frankfurt. (Foto: AP/Scanpix)

JANUAR 2002: Euro-mynter og –sedler innføres i de 12 euro-landene. Bruken av nasjonale valutaer fases ut.

MARS 2002: Konventet, ledet av Valery Giscard d’Estaing, starter prosessen med å lage utkast til en EU-grunnlov.

OKTOBER 2002: Irland godtar Nice-traktaten i en folkeavstemning der 63 prosent sier ja og 37 prosent sier nei.. Valgfremmøtet er på 48 prosent.

DESEMBER 2002: EU-toppmøtet i København beslutter at de ti søkerlandene Estland, Latvia, Litauen, Polen, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Malta og Kypros kan bli EU-medlemmer 1. mai 2004 dersom ratifikasjonen av medlemskapsavtalene går i orden. Samtidig beslutter de at Bulgaria og Romania kan bli EU-medlemmer fra 2007, dersom de tilfredsstiller medlemskapskriteriene. De bestemmer også at EU i desember 2004 vil avgjøre om de skal innlede medlemskapsforhandlinger med Tyrkia, dersom Europakommisjonen går inn for dette.

FEBRUAR 2003: Nice-traktaten trer i kraft.

FEBRUAR 2003: Kroatia søker om EU-medlemskap.

MARS 2003: 53.6 prosent av befolkningen på Malta sier ja til EU-medlemskap. 46.4 prosent sier nei.

Jubel i gatene i Latvias hovedstad Riga, etter ja i EU-avstemningen i september 2003.(Foto: AFP/Scanpix)

APRIL 2003: 89.6 prosent av de som stemte i folkeavstemningen i Slovenia sier ja til EU-medlemskap. 10.4 prosent sier nei.

APRIL 2003: 84 prosent av av de som stemte i folkeavstemningen i Ungarn sier ja til EU-medlemskap. 16 prosent sier nei.

APRIL 2003: 91 prosent av de som stemte i folkeavstemningen i Litauen sier ja til EU-medlemskap. 9 prosent sier nei.

MAI 2003: 92.5 prosent av de som stemte i folkeavstemningen i Slovakia sier ja til EU-medlemskap. 6.2 prosent sier nei.

JUNI 2003: 77.5 prosent av de som stemte i folkeavstemningen i Polen sier ja til EU-medlemskap. 22.5 prosent sier nei.

JUNI 2003: 77.3 prosent av de som stemte i folkeavstemningen i Tsjekkia sier ja til EU-medlemskap. 23.7 prosent sier nei.

Svenskene sa nei til euroen i september 2003. (Arkivofot: Scanpix)

SEPTEMBER 2003: Sverige avviser euro-medlemskap. 56,1 prosent sier nei og 41,8 prosent sier ja i folkeavstemningen om Sverige skal avskaffe kronen og innføre euro. 2,1 prosent stemte blankt.

SEPTEMBER 2003: 67 prosent av de som stemte i folkeavstemningen i Latvia sier ja til EU-medlemskap. 32 prosent sier nei.

DESEMBER 2003: EU-toppmøtet klarer ikke å enes om en egen EU-grunnlov, etter strid om stemmereglene i EUs ministerråd. Den nye grunnloven var ment å gjøre EU bedre egnet institusjonelt til den store utvidelsen få måneder senere.

MAI 2004: EU utvides med ti nye medlemsland.

JUNI 2004: Valget til EU-parlamentet ender i den laveste velgeroppslutningen noen gang. Bare 44,6 prosent av 349 millioner stemmeberettigede i 25 EU-land deltar i valget.

José Manuel Durão Barroso blir ny president i EU-kommisjonen (Foto: AFP/Scanpix)

JUNI 2004: EU-landenes stats- og regjeringssjefer blir enige om en felles grunnlov for hele EU. Den nye forfatningen skal erstatte alle tidligere traktater og trer i kraft tidligst i 2006, hvis alle medlemslandene ratifiserer den.

JUNI 2004: EUs medlemsland nominerer Portugals statsminister José Manuel Durão Barroso som ny president i EU-kommisjonen. Måneden etter, i juli, blir han godkjent av EU-parlamentet. Han tar til i jobben 1. november.