Økende ørnebestand farlig for sjøfuglene

Av Knut Sverre Horn

Werner Hansen Foto: Knut-Sverre Horn

Havørna er en stor opplevelse for turistene om bord i båten «Havsula». På en kort rundtur i Gjesværstappan naturrerservat forleden fikk de se et 20-tall ørner - inkludert en unge som satt i reiret og drev forberedende flygetrening. Oppsynsmann Werner Hansen konstaterer at ørna lever et godt liv - midt i matfatet. Men han er bekymra for sjøfuglene - og særlig den majestetiske havsula, en nykommer i kolonien.

Farlig for sjøfuglene

På Hjelmsøya litt lenger vest ser oppsynsmannen at krykkjene ikke lenger bygger reir i åpne fjellsider. De trekker seg inn i kløfter og under brattheng - beskytta mot havørn som flyr forbi. For ikke bare dreper havørn fugler til eget bruk. Den skremmer også de voksne av reiret, slik at egg og unger blir et lett bytte for svartbak og gråmåke.

Og for kystfolk som har et forhold til sjøfuglene, og gjerne spiser eggene deres, vekker det følelser at ørna får breie seg på bekostning av krykkje og alkefugler.

Kritiske røster i lokalsamfunnet på Gjesvær har ymtet frampå om at det bør bli ørnejakt, men Werner Hansen vil ikke være med på det. Og viltforvalter Stein Nilsen hos fylkesmannen i Finnmark fastslår at havørnjakt er både utenkelig og helt unødvendig.

For det har faktisk vært mer havørn i Norge enn det er i dag. I gamle dager kunne man høre disse lydene også langs vassdrag og innsjøer langt inne i landet.

Fremdeles på rødlista

Jakt, reirplyndring og giftige åter gjorde grove innhugg i bestanden. I 1968 hekka havørna bare langs kysten i nord og på Vestlandet, og da ble den freda. Bestandne er altså seksdobla, men ørnene vet å spre seg Havørna er i framgang i Norge. Her hos oss regnes den ikke lenger som en truet art. Men på den såkalte rødlista over utsatte dyrearter er den fremdeles oppført som en art man bør ta spesielt hensyn til.

Nå lurer mange i Vest-Finnmark på om havørna kanskje har fått breie seg på bekostning av andre arter.