Sjelden gjest i Vardø

Av Knut-Sverre Horn

Hvalrossen nytes best på litt avstand - og helst med vinden fra sida... (Foto: Knut-Sverre Horn)

Og det ble tidvis ganske folksomt i strandkanten etter hvert som ryktet spredde seg. Vardøværingene ville gjerne på nært hold for å beundre den arktiske kolossen med tenna på tørk.

– Men den trenger ro. Folk bør holde seg minst ti meter unna, anbefaler Elin Skog i Fjelltjenesten, som var ute fredag for å se nærmere til den sjeldne gjesten.

Sliten gamling

Hvalrossen lot til å være sliten, og en av de tilstedeværende hadde sett at den blødde fra et lite sår på siden (godt skjult på bildene – hvalrossen ligger med såret ned).

Og det er gode egoistiske grunner til å holde avstand også: Den bedagelige hvalrossen er rask nok hvis det kommer til nærkamp, og den dufter ikke akkurat behagelig. Men den stinkende avføringen som rant ut av dyret bekrefter i det minste at den har spist nokså nylig.

Elin Skog fastslo at det dreier seg om en gammel hvalross, fordi «bartene» er tydelig nedslitt.

Nedslitte barter røper at dette dyret er gammelt. (Foto: Knut-Sverre Horn)

En eller to?

De første hvalross-observasjonene i Varangerfjorden ble etter det NRK vet gjort av påsketurister i Komagvær i Vardø kommune. Tidlig i denne uka ble et dyr sett i Nesseby, altså langt inne i Varangerfjorden. NRK har fått opplyst at et dyr passerte Ekkerøy i Vadsø torsdag.

Om det er den samme hvalrossen som allerede samme dag nådde helt ut til Næringsdalen - nesten ved Persfjord – er uklart, men rent statistisk er det lite sannsynlig at det er to hvalrosser i Varanger samtidig.

Slappfisk

Men det må innrømmes at det var et ørlite antiklimaks da dyret omsider gikk i land: Pløsete og slapp lå den veltet på stranda, med karisma som en forvokst snegle.

Kanskje den viser mer majestetisk tilsnitt om den får hvile ut en dag eller to?