Fager er den himmel blå,
sælt det er å skoda på
kor dei gylne stjernor blinkar,
kor dei smiler, kor dei vinkar
:/: oss frå jordi opp til seg. :/:
Det var midt i jolenatt,
kvar ei stjerne blinka matt,
men med eitt på himmelboge
stråla det så bjart ein loge
:/: som ei liti stjernesol. :/:
Når den stjerna ljos og blid
viste seg ved midnattstid,
gjekk frå gamalt ordi slike,
at ein konge utan like
:/: skulle fødast på vår jord. :/:
Vise menn frå austerland
ferdastaven tek i hand,
denne kongen vil dei finna,
denne kongen vil dei vinna
:/: og for honom bøya kne. :/:
Og til Davids by dei kjem,
finn han der i Betlehem,
utan kongestav og krone,
der det sit ei fattig kone,
:/: voggar barnet på sitt fang. :/:
Stjerna leidde sant og visst
vise menn til Jesus Krist.
Me har og den same stjerna,
vil meg berre fylgja gjerna,
:/: finn me til vår Frelsar fram. :/:
Denne stjerna bjart og mild,
som kan aldri leia vill,
er det glade og det store
fagnadbod i bibelordet
:/: til å lysa for vår fot. :/: