skillePodkastingskille_slutt
Toppbanner Irak-konflikten 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Utenriks > Irak-konflikten Sist oppdatert 22:50
NRK Nyheter
Tlf: 23 04 80 00
Faks: 23 04 71 77
nettnyheter­@nrk.no
Adresse: 0340 Oslo

Publikumsservice
Tlf: 815 65 900
info@nrk.no


Nyhetsredaktør:
Rune Nøstvik
Ansvarlig redaktør NRK.no: Are Nundal

Tips NRK Nyheter:
nyheter@nrk.no
Tips alle nyhets­redaksjonene
Tlf: 23 04 80 00

 
Irakiske kvinner og amerikanske soldatar i Nassiriya. (Foto: Joe Raedle/Getty Images)
Irakiske kvinner og amerikanske soldatar i Nassiriya. (Foto: Joe Raedle/Getty Images)

Freden vanskeligere å vinne

Det kan bli vanskeligere å vinne freden enn å vinne krigen i Irak. Denne erkjennelse preger stadig mer kommentarene til en krig som fortsatt pågår for fullt.

Publisert 04.04.2003 08:30. Oppdatert 04.04.2003 12:49.
Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

Det er et påfallende trekk ved utviklingen at mens de amerikanske styrker står avventende utenfor Bagdad og britene ennå ikke har gått inn i Basra, er det stadig flere politikere og kommentatorer som beskjeftiger seg med perspektivene etter at selve krigen er over.

Det var tema for utenriksminister Colin Powells møte med sine NATO-kolleger i Brüssel torsdag, og det er et spørsmål som går igjen i amerikansk og europeisk presse.

Hvordan ta Bagdad?

Opptattheten av fredsperspektivet betyr ikke at den videre utvikling av felttoget tas for gitt. Den intense motstand fra Saddam-lojale, irregulære styrker kom uventet på amerikanerne, men de er også overrasket over at republikanergarden vest for Eufrat ikke gjorde større motstand.

Er elitestyrkene så sterkt skadet av artilleri- og luftbombardemenet, eller har de gjemt seg i Bagdad i påvente av at amerikanerne skal gå inn i hovedstaden?

Ikke ta noen sjanser

Det vet åpenbart ikke Central Command og nøler derfor med neste skritt. Overkommandoen vil neppe ta sjansen på gatekamper i stor stil og later heller ikke til å ville slå en jernring rundt hovedstaden.

Det viktigste blir å finne ut hvor elitestyrkene og Saddam-lojalistene befinner seg, og så forsøke å isolere dem. De amerikanske militære ser faren for et nytt Grosnyi og vil gjøre alt for å unngå det.

De sivile tok feil

Av den debatt som har pågått i USA den siste tiden går det frem at det ikke i første rekke var de militære som tok feil. Det er de sivile i Pentagon som må ta støyten. De kritiseres for både å ha undervurdert den irakiske motstandsvilje og overvurdert befolkningens ønske om å bli "befridd".

Det er ikke sikkert at den militære fremrykking ville ha gått raskere med flere soldater og mer våpen. Hva som imidlertid er sikkert, er at Pentagon ikke regnet med at situasjonen langs invasjonsruten og i byene og tettbebyggelsen i sør skulle forbli så usikker.

Nervøse og triggerhappy

Irakisk familie på flukt i Basra. (Foto: Giles Penfound/Reuters)
Frykten for geriljaangrep og selvmordsaktivister forkledd som sivile har gjort de amerikanske soldater nervøse og triggerhappy, og har ført til en mer brutal opptreden overfor sivile generelt.

Kvinner og barn med hendene i været under amerikanske husundersøkelser er ikke noe vakkert syn, og drepte familier gjør selvsagt et sterkt inntrykk på TV-skjermen.

Det er en utvikling de britiske militære ikke liker, ifølge BBC og britisk presse. Det har forsuret forholdet til sivilbefolkningen og vil gjøre det enda vanskeligere for dem som skal overta etter at kamphandlingene er over.

Haukene kan ta feil igjen

Når de sivile hauker kunne gjøre seg skyldig i så fatale feilvurderinger før krigen begynte, frykter mange at de skal begå like store politiske blundere når freden skal planlegges.

Fra FN, EU og NATO er det kommet sterke anmodninger om at amerikanerne ikke kjører et sololøp og etablerer et rent amerikansk okkupasjonsstyre.

Mange i USA deler den oppfatning. Men i Brussel sa Powell at de som har hatt byrden med krigføringen får mest å si når fredsordningen skal bestemmes.

Powell vet bedre

Men Colin Powell vet bedre. Han vet at det internasjonale samfunns bidrag er helt nødvendig både av økonomiske og politiske grunner.

Hvis ikke FN og Den arabiske liga trekkes inn, blir skadevirkningene i Midt-Østen enda større. Hvis ikke EU kommer inn, vil ikke europeerne betale.

FN må ha rell innflytelse og ikke bare være et fikenblad for amerikansk maktmonopol. Hvis ikke vil amerikanerne måtte ta regningen alene, og det ønsker verken velgerne eller Bushadministrasjonen.

De sivile hauker gjorde seg skyldig i meget alvorlige feilvurderinger før USA gikk til krig, og det er grunn til å frykte at de ikke er særlig klokere når freden skal planlegges.

Til selve felltoget trengs kanskje ikke flere soldater enn de som nå kommer inn som forsterkninger. Men general Eric Shinseki, hærsjefen som forsvarsminister Rumsfeld satte arrogant til side, kan få rett i at det trengs flere hundre tusen mann i år fremover for å holde Irak okkupert.

Siste saker:
Siste saker:
Flere saker: ALT OM KRIGEN MOT IRAK

 
Interaktivt kart 181 (artikkelside)
5 SISTE NYHETER
5 SISTE UTENRIKS
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no