Vil ikke gi slipp på Irak

Talsmenn for den amerikanske okkupasjonsmakten i Bagdad bekreftet søndag at det i løpet av seks uker vil bli utnevnt et såkalt politisk råd, som skal bestå av mellom 25
og 30 medlemmer.

Rådet får ikke status som "regjering", og skal bare gi råd til amerikanerne i økonomiske og politiske spørsmål.

Det håndplukkede rådet skal ifølge de anonyme talsmennene også ratifisere en ny grunnlov, men det er uklart hvem som skal føre denne i pennen.

En amerikansk soldat patuljerer blant folkemengden i Bagdad. (Foto: Reuters/Scanpix)

Avlyser konferanse

USAs opprinnelige plan var å innkalle et bredt utvalg av 2-300 etniske, religiøse og politiske ledere til en nasjonal konferanse, og la dem få velge en interimregjering.

En tilsvarende konferanse skulle etter planen utforme landets nye grunnlov, som deretter skulle diskuteres og ratifiseres av en overgangsregjering og deretter legges ut i en folkeavstemning.

Sterke reaksjoner

At de amerikanske okkupantene nå selv vil håndplukke medlemmene av et "råd", og bare vil innvilge dette en rådgivende status, vil trolig vekke sterke reaksjoner i Irak der motstanden mot amerikansk okkupasjon fra før er stor.

Sjiamuslimske, sunnimuslimske og kurdiske talsmenn har etter tur advart mot en langvarig okkupasjon og overgangsperiode, og det samme har talsmenn for de mange opposisjonsgruppene i eksil.

Chalabi misfornøyd

Blant dem som har gitt uttrykk for sterk misnøye med utviklingen er Ahmed Chalabi, eksillederen som av enkelte hauker i Pentagon og Det hvite hus har vært lansert som Saddam Husseins etterfølger.

- Dette går ikke slik vi på forhånd hadde diskutert med dem, medgir en talsmann for Chalabi overfor The Guardian.

- Nok en gang tror jeg at vi ser motsetningene innen den amerikanske administrasjonen, sier talsmannen Zaeb Sethna, som likevel gir uttrykk for håp om at en irakisk regjering vil se dagens lys "ganske snart".

Langt fram

De amerikanske talsmennene søndag understreket at den øverste makten i Irak fortsatt kommer til å ligge hos okkupasjonsstyrken, fram til det kan velges en demokratisk regjering i landet.

Dette vil trolig ligge minst ett år fram i tid, og landet vil i mellomtiden bli styrt av amerikanske tjenestemenn og offiserer som har etablert hovedkvarter i Saddam Husseins gamle palass ved bredden av Tigris.

Observatører frykter at en lengre okkupasjon vil føre til motstandskamp og radikalisering i Irak, noe som først og fremst vil bidra til å styrke stillingen til radikale sjiamuslimske ledere.

Koster soldater livet

En lang ventetid øker også faren for at den skjøre våpenhvilen mellom de rivaliserende kurdiske gruppene KDP og PUK skal ryke, med de følger dette kan få for situasjonen i Nord-Irak og forholdet til nabolandet Tyrkia.

Okkupasjonen koster også ukentlig nye amerikanske soldater livet, senest søndag da to ble såret under et granatangrep mot bilen de kjørte i Bagdad. To irakere ble drept under angrepet.

Torsdag ble en amerikansk soldat drept nord for Bagdad, den 23. i rekken siden president George W. Bush proklamerte krigen for over 1. mai.

(NTB-AFP)