skillePodkastingskille_slutt
Toppbanner Irak-konflikten 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Utenriks > Irak-konflikten Sist oppdatert 22:50
NRK Nyheter
Tlf: 23 04 80 00
Faks: 23 04 71 77
nettnyheter­@nrk.no
Adresse: 0340 Oslo

Publikumsservice
Tlf: 815 65 900
info@nrk.no


Nyhetsredaktør:
Rune Nøstvik
Ansvarlig redaktør NRK.no: Are Nundal

Tips NRK Nyheter:
nyheter@nrk.no
Tips alle nyhets­redaksjonene
Tlf: 23 04 80 00

 

Stakk unna milliarder

Irakiske ledere satte milliarder av kroner på bankkonti i Libanon og Jordan. Pengene kom fra oljesalg, og noen av pengene er fortsatt i de utenlandske bankene.

Publisert 26.05.2003 14:31.
PENGER OG KULTUR: Både penger og verdifulle kulturskatter fra Iraks Nasjonalgalleri ble borte før krigen startet. Foto: NRK
Iraks regjering overførte mesteparten av pengene fra handel med utlandet til Bagdad. Det var frykt for at mye av pengene kunne ha forsvunnet i plyndringen som fant sted etter at regimet falt.

Men på irakiske regjeringskonti i Libanon står det fortsatt
minst tilsvarende 3,4 milliarder kroner, og i Jordan skal summene være betydelig større. Andre konti er imidlertid ikke lenger tilgjengelige fordi de er på private hender, opplyser irakiske og arabiske bankkilder.

Kontanter tross forbud

Irak var underlagt omfattende sanksjoner fra FN fra 1990 og fram til de ble opphevet i forrige uke. I 1996 ble det inngått en avtale mellom Irak og FN, den såkalte olje for mat-avtalen, som
tillot Irak å selge olje i bytte mot matvarer, medisiner og andre livsnødvendige varer. Oljesalg mot kontante penger ble ikke tillatt.

Men Saddam Hussein klarte likevel å skaffe seg penger. Saddam Hussein kunne ikke styre Irak uten penger, sier en
irakisk bankmann. -Irak ba utenlandske selskaper om å få
kontanter i tillegg til varene som ble kjøpt gjennom olje for mat-programmet.

Det offisielle salget av irakisk olje mot vestlige varer ble administrert av FNs sanksjonskomite, som sørget for at
utenlandske selskaper fikk penger for varene de leverte til
Irak.

10 prosent kontant

Irakiske og arabiske bankkilder opplyser at utenlandske selskaper som fikk kontrakter med Irak, kan ha betalt så mye som 10 prosent av kontraktenes verdi inn på konti i Jordan eller Libanon. En ledende irakisk bankmann forteller om et eksempel der det ble inngått en kontrakt til en verdi av 100 millioner dollar,
nesten 700 millioner kroner.

Selskapet som fikk kontrakten ville da sende Irak mat til en verdi av 75 millioner dollar og sette ytterligere 10 millioner dollar på en konto i Jordan eller Libanon. Dermed ville selskapet også tjene på dette selv, sier han.
Amerikanske, franske, tyske og britiske selskaper skal ha vært med på slik handel.

Bankmannen mener at det på det meste sto rundt 7 milliarder
kroner på konti i Libanon, men langt mer på bankkonti i Jordan.

Irakiske regjeringskonti ble sperret i Jordan på USAs anmodning, men en jordansk bankmann sier Irak i stor grad baserte seg på private konti i landet.

Stjal ikke

Bankkilder i Irak hevder at Saddam Husseins sønn Qusay ikke stjal store pengebeløp fra sentralbanken i Bagdad før krigen, slik det er blitt hevdet i enkelte medier.

Men de sier at Iraks finansminister flyttet rundt 1 milliard dollar fra sentralbanken sammen med en ukjent mengde gull rett før den amerikanske invasjonen begynte 20. mars.

Pengene skal ha blitt stukket vekk på forskjellige steder i og rundt Bagdad. Av disse pengene skal rundt 400 millioner dollar, eller knappe 2,8 milliarder kroner, være blitt plassert i to bankfilialer som begge ble plyndret. (NTB-Reuters)

Siste saker:
Flere saker: ALT OM KRIGEN MOT IRAK

 
Interaktivt kart 181 (artikkelside)
5 SISTE NYHETER
5 SISTE UTENRIKS
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no