Av Per Olav Reinton
Etter at Fay Weldons roman ”The Bulgari Connection” viste seg å være betalt av den italienske diamantbutikken Bulgari, er produktplassering blitt førstesidesak.
Bulgari betalte for å bli nevnt tolv ganger i romanen, og fikk noe langt mer. Hurra, sier norske forfattere, kanskje vi kan tjene penger vi også.
Penger er i ferd med å gjøre oss virkelig fattige i ånden.
Manipulering
Når derfor Fay Weldon og
andre forfattere sier ”Erre så nøye a’” så er det nettopp det. Produktplassering er den mest manipulerende form for virkelighetsstyring som finnes.
Etter initiativ fra diamanthandleren Bulgari, og for en ukjent sum, har forfatteren Fay Weldon nevnt firmanavnet minst tolv ganger i sin nye roman. Dette er ikke en sak mellom Fay Weldon og Bulgari, det er en offentlig sak, for produktplassering blir det mye av framover, både i tekst og bilder.
Vi har allerede hatt det allerede i slike serier som Baywatch og billige action-filmer, hvor helten mellom lyskesparkene sier, i norsk språkdragt," - nei takk, ikke Frydenlund, jeg foretrekker Ringnes."
Bulgaributikken er blitt hovedarenaen i romanen hennes, og tittelen er et ordspill på et sidespor i forbindelse med attentatet mot pave Johannes for et dusin år siden som tyrkeren Mehmet Agca ble dømt for – den såkalte Bulgarian Connection. Men nå altså: The Bulgari Connection.
Overtar
Den nye romanen til Fay Weldon bringer oss inn i Bulgaributikken i London, "full av sjarmerende jenter, og gutter så vel", - som det står - hvor en av hovedpersonene kjøper et halsbånd til 200 000 kroner, et slankt halsbånd i hvitt og gult gull som kjærlighetsbevis. Lutter fryd og glede og diamantene glitrer.
Folk har ofte et mer personlig forhold til bøker enn til underholdning i TV, hvor produktplassering faktisk er vanlig. Vi kan lett forestille oss konsekevensene: produktplassering av Bamsemums i og Nidargodt i barnebøker, og hovedpersonen i neste bokklubbok som opptrer i undertøy fra Lindex tolv ganger.
Produktplassering vil etter hvert overta på fjernsyn i stedet for sponsing og reklame. Når vi får digital-tv, vil vi kunne bla forbi reklamesnuttene. Men vi kan ikke bla forbi produktene som er plassert i programmene – de kommer når vi minst venter det.
Bedrag
Så vi som leser og lytter og ser, blir lurt.
Produktene er ikke plassert der forbi de er vesentlige for fortellingen. De er der fordi noen har betalt for det.
Men verre er det at den sterkt angrepne virkeligheten kanskje endelig får sitt banesår. En roman eller reportasje betalt av diamantbutikken Bulgari vil ikke ta med at det er diamantene som er krigsårsak numnmer én i Afrika, når barn får kappet av hendene så de ikke kan klø seg i nesa engang, så er det diamantene som har skylda.
Diamantene kommer fra krigssonene, fra de festningstslignende gruvegangene i Angola og Congos oppdemte mudderdammer og lagres i London, hvor de sendes ut på markedet så forsiktig så forsiktig for å holde prisene oppe.
Blodige juveler
Det er diamantene som holder krigene i Afrika i gang. Diamantgruvene i Angola bruker siste nytt i teknologi. Svære bulldozere driver den diamantholdinge jorda sammen til sortering slik at jord og stein skiller lag, og så brukes vann, elektriske vibrasjoner og røntgenapparater for å finne diamantene.
Gruva har satellitt-tv og overvåkes 24 timer i døgnet av vakter trent i Israel. Det finnes bare en vei ut av denne festningen, og det er luftveien. Fem hundre sikkerhetsvakter passer på tusen mann og får ut diamanter for åtti millioner i måneden.
Fem millioner i måneden går til den private vaktstyrken. Disse pengene finansierte UNITA-opprøret i Angola i 90-åra, og her er det diamanter for årtier framover.
I Congo har seks naboland væpnede styrker stående, og det er diamantene som trekker. Øst-Congos byer, som Kisangani, er blitt spøkelsesbyer. Bare diamantbutikkene er virksomme. Den rikeste delen er det Zimbabwe og Mugabe som har kontrollen over.
Blant Sierra Leones 4,5 millioner innbyggere er halvparten fordrevet fra hjemmene sine, og de diamantfinansierte opprørerne var i ferd med å ta hovedstaden Freetown i fjor. Deres varemerke var at de kuttet av armer og bein der de for fram.
Virkelighetsfjernt
Dette er diamantenes verden: omsettingen av krigens produkter til kjærlighetserklæringer
- forlovelsesringer og morgengaver. I diamantbutikken Bulgari i London er det bare kjærlighetserklæringer. Firmaet vil aldri betale for at diamantkrigene blir nevnt tolv ganger i en roman av Fay Weldon.
"Alle kan si at det ikke er så nøye, de skal jo ikke dit likevel", synger Bob Dylan i Black Diamond Bay.
Lørdagskommentaren, NRK P2, 8. september 2001