skilleBanner kroningsjubileet skille_slutt
kommentar_3_1_banner
Her er du: NRK.no > Nyheter > Kommentar Sist oppdatert 16:09
NRK Nyheter
Tlf: 23 04 80 00
Faks: 23 04 71 77
nettnyheter­@nrk.no
Adresse: 0340 Oslo

Publikumsservice
Tlf: 815 65 900
info@nrk.no


Nyhetsredaktør:
Rune Nøstvik
Ansvarlig redaktør NRK.no: Are Nundal

Tips NRK Nyheter:
nyheter@nrk.no
Tips alle nyhets­redaksjonene
Tlf: 23 04 80 00

 
P2-kommentaren

Nytten av katastrofer i mediene

Sult i Afrika
Sult i Afrika
Er det noen som har lurt på hvorfor det er så mye ulykker og katastrofer i nyhetene om dagen? Det er verdt å lure, mener vår kommentator Per Olav Reinton

Publisert 05.08.2002 14:42. Oppdatert 09.08.2002 11:50.

Selv om verden fortoner seg både trygg og trivelig for mange, er nyhetssendinger godt stoff, kanskje mest fordi de bekrefter noe vi allerede vet.

Når et par i femtiårene på vei hjem på E6 nord for Minnesund møter en semitrailer på vei sørover i en slak sving, og ti tonn granitt løsner og knuser dem, så er det en ulykke. Det er verdt en notis, men skaper ikke store overskrifter. Statistisk sett dør et menneske i trafikken hver dag her i landet. Samfunnet tolererer den risikoen det innebærer, og det kalles ikke en katastrofe.

De som blir berørt av ulykken, både dem granitten treffer og deres nærmeste, vil nok oppfatte det annerledes. Livet blir aldri det samme mer. De har fått føle det uavvendelige. Samfunnet kan nok ha forventninger om at tilstanden vil kunne rettes, ved kontroll, forskrifter og bevilgninger. Men det vil ikke endre noe for dem som ble truffet av ti tonn granitt en ettermiddag på E6 nord for Minnesund. Et hundre mennesker her i landet opplever katastrofer hver dag, uten at det norske samfunnet registrerer noe annet enn normalt.

Legitimerer

Katastrofenes konsekvenser, derimot, preger sine mennesker. De er uopprettelige. Minnet om begivenhetene blir en del av oss selv, blir en del av selvet, og preger vår selvoppfatning, like mye som vår oppfatning av omgivelsene. Det greske ordet betyr rett og slett ”vending”. Det er opprinnelig et ord fra dramaturgien. Når fortellingen får en vending som forandrer historien, er det en ”katastrofe”. Når ordet siden er blitt knyttet til ulykker med varige konsekvenser, kan det komme av at ordet har sin opprinnelse i de klassiske tragediene.

De fleste folk og nasjoner tar godt vare på sine katastrofer. Den serbiske helt, kong Dusan, som styrte fra 1331 til 1355 fikk en spesiell posisjon under krigen på Balkan som startet i Slovenia i 1990, og sangen om kong Dusan lød på gatene og i radioene det gamle Jugoslavia:

Kong Dusan, din hær kaller; stig opp, vår store leder,
og vekk de store ånder til dåd. Det serbiske folk må utfris fra sine pinsler.

Verden er full av slike minner. Vår egen katastrofe heter 9.april. Minnene fra den gangen er brukt for å legitimere både holdninger og avgjørelser. Den andre verdenskrigen er fortsatt en kilde til minner. Sterkest av dem er holocaust. Minnesmerkene reiser seg fortsatt, i Wien, Berlin, Washington. Et forsøk på å lage et minnesmerke i Washington for ofrene etter atombomben over Hiroshima og Nagasaki, ble stanset etter politisk press, derimot.

Nødvendig

Det er ikke tilfeldig hvilke ulykker som blir nyheter, og hvilke som ikke blir det. Ulykker som vi ikke godtar som normale, kommer over terskelen i nyhetsbildet. Da er det to spørsmål som stilles: hva skyldtes ulykken? hvem har ansvaret?

Da Oslo brant i 1624, brant de fire hekser, og saken var oppgjort. Jeg skal ikke si at det er noe av det samme Washington nå gjør med den vedvarende bombingen i Afghanistan, som den norske regjeringen er med på, men den politiske funksjonen er den samme. Er ansvaret lagt et sted, og skyldige eventuelt straffet, er nemlig alt normalt igjen.

Ulykker og katastrofer er en vesentlig del av vår selvforståelse. Ikke minst vil nyhetene berkrefte våre egne oppfatninger om oss selv og verden rundt oss, og fortelle oss mye om hva og hvem vi skal stole på i vår daglige ferd. Nyheter om ulykker og katastrofer er en nødvendig betingelse for at vi skal føle oss trygge og trives.


Av Per Olav Reinton
NRK P2, lørdag 3. august 2002

Siste saker:

 
Podkast. Ta med deg programmet
50 SISTE NYHETER
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no