Det handler om makt - ikke om ytringsfrihet

Av Per Olav Reinton

Redaktører av alle slag har et privilgium de færreste klarer å aksle

Da Duke Ellingtons versjon av Griegs Peer Gynt-suite kom i 1960 – fant toneangivende personer i kongeriket dette så støtende at ledelsen i NRK bestemte at den ikke skulle kringkastes. Det Duke Ellington gjorde med Griegs musikk var helligbrøde.

Duke Ellingtons tolkning av Edvard Griegs musikk ble sensurert. Foto: Scanpix/AP.

Vi hadde skrinne tradisjoner for jazz her i landet, og mange oppfattet den som lavtstående, iforhold til høyverdig musikk fra fjell og fjord.

Det gikk på vår verdighet løs. NRK ville ikke støte folk ved å spille slik musikk.

Nå til dags er slik cross-over mer vanlig enn støtende.

Verre med karikaturene

Verre er det nok med karikaturene av Muhammed. For vi har i de siste fem hundre årene utviklet en bildekultur som ikke finnes i muslimske land.

De uttrykket seg i tekst, i kalligrafi, skjønnskrift og historiefortelling. Så når det tegnes karikaturer av Muhammed, er nok kløften større. Det er en konflikt vi må leve med, når vi bor på samme klode.

Selvfølgelig legitimerer både danske Jyllands-posten og den norske nisjeavisen Magazinet så vel som France-Soir sine karikaturer med ytringsfriheten, og sier at ytringsfriheten er hellig for oss her i vesten. Og det er rett: ytringsfrihet er folkestyrets oksygen.

Men har vi- med karikaturer av Muhammed - vist verden hvilke verdier den vestlige og kristne verden står for ?

Ytringsfrihet er ingen formalitet

Det er de vesentlige ytringene som ytringsfriheten er til for. Ingen ytringsfrihet uten innhold. Ingen ytringsfrihet uten holdning. Ingen ytringsfrihet uten mening.

Det står ingenting om ytringsfrihet i grunnloven av 1814. I paragraf hundre står det bare om trykkefrihet. Den rydder vekk et kongelig privilegium fra det opplyste eneveldes tid.

Ytringsfrihet er en moderne oppfinnelse. Men tanken bak er eldre enn trosbekjennelsen: Kristne autoriteter fra Augustins tid har sagt klart i fra at det ikke er kristen manns ferd å bryske seg med selvrettferdige sannheter når det kan skade andre.

Trykkingen av karikaturer av Muhammed er en maktdemonstrasjon – på samme måte som mobbing er det.

Et budskap

Dette er egentlig et budskap uavhengig av de ekstreme reaksjonene vi nå opplever i form av trusler fra enkelte islamske kretser.

Det gjelder all slags meningsbærende virksomhet: Du slipper aldri unna en vurdering av hva som er vesentlig og hva som er uvesentlig, om hva du gjør med andre mennesker, når du bruker den frihet du har til å ytre deg.

Det gjelder redaktører også – selv om de er flinkere til å gjemme seg bak store ord enn andre – og så kan vi altså kanskje minnes, og gremmes over, hvor sårbare vi var bare for førti år siden over, da jazz i Dovregubbens Hall var støtende.