Av politisk kommentator Magnus Takvam

IKKE STATSMINISTER: Erna Solberg blir trolig ikke statsminister etter valget. Jens Stoltenberg er et mer sannsynlig valg, mener NRKs kommentator Magnus Takvam. (Foto: Foto: Marit Hommedal / SCANPIX)

Bakteppet for dagens regjeringsdiskusjon er den oppsplitting som har skjedd i den norske partifloraen. Ingen partier er lenger så store at de kan basere seg på egen tyngde for å få regjeringsmakt.

Det historiske ved dette valget er at Arbeiderpartiet går til valg med andre partier for en flertallsregjering. De borgerlige partiene har som hovedregel gått sammen i ulike konstellasjoner. Unntaket i nyere tid er Willochs første regjering på 80-tallet.

Tillit nødvendig

I alle allianser er det innebygget politiske spenninger. Den rød-grønne familien spenner nå fra den kalde kriger Haakon Lie til blodrøde ungsosialister og trauste Senterpartiordførere.

Men de har bestemt seg for å holde sammen og skryte av hverandre - som Jens og Kristin på NRKs folkemøte, der SV fikk ros for sin utenrikspolitikk av Jens, og hvor Kristin ga full støtte til Arbeiderpartiets satsing i eldrepolitikken.

En slik tillit og samkjøring er fraværende mellom regjeringspartiene og Carl I Hagen, og ble eksponert gjennom hele partilederdebatten, der Bondevik måtte føre en tofrontskrig mot de rød-grønne og Frp samtidig.

PlanB ?

Hagen viser ofte til Bondeviks plan B i 2001. Da sa KrF at de ville ha en sentrumsregjering, men valgte Høyre. Noe lignende kan gjenta seg nå, mener Frp-formannen. Det er likevel avgjørende forskjeller, etter min mening. Den viktigste dreier seg om politisk avstand og personlig tillit.

Å inkludere Høyre i et regjeringssamarbeid var noe KrF hadde gjort mange ganger før. Det forelå heller ikke noe politisk vedtak i KrF som utelukket dette, slik tilfellet er denne gang med Frp. KrFs landsmøte i vår slo fast at det ikke var aktuelt med et tettere samarbeid med Hagen enn det som ble etablert i 2001.

Jens eller Erna

Det store spekulasjonstemaet er nå hvilken regjering som kan komme hvis Frp gjør alvor av sine trusler og det oppstår en regjeringskrise etter en borgerlig valgseier.

Bondevik har gjentatte ganger sagt at han da vil peke på Jens Stoltenberg som leder av det sannsynligvis største regjeringspartiet og be ham sondere grunnlaget for å danne regjering.

Hvis KrF gir Ap de signaler som skal til, vil en mindretallsregjering av Arbeiderpartiet overta makten, noe som i øyeblikket fremstår som det mest sannsynlige.

Det er likevel KrF som har nøkkelen, og Dagfinn Høybråten kan, som partiets leder, vippe flertallet den ene eller andre veien. Han må derfor få noen signaler fra Stoltenberg som gjør det mulig for ham å forsvare å sette inn en sosialdemokratisk regjering i egne rekker. Det tror jeg er mulig, for eksempel ved å frede kontantstøtten i neste stortingsperiode.

Bondevik ferdig uansett?

Dersom Carl I. Hagen holder fast ved det han har sagt virker det nærmest håpløst å se for seg en fortsatt Bondevik-regjering.

Det er likevel for tidlig å slå fast at Bondevik er ferdig uansett.

Dersom regjeringspartiene gjør et overraskende godt valg og FrP et tilsvarende dårlig,vil terskelen for FrP til å felle Bondevik-regjeringen være høyere enn det ser ut i øyeblikket.

Et spenningsmoment blir derfor om Hagens utspill bidrar til å gi FrP økt oppslutning i valget, eller om det motstatte skulle skje. Også dette er et av de mange hovedspørsmål vi får svar på først etter 12 september.