OVERSIKT NYHETER SPORT MUSIKK UNDERHOLDNING FILM LITTERATUR MAT BARN UPUNKT
NRK toppbanner516x5064

Her er du: NRK > Undervisning > Skole > Natur- og miljøfag

Oppdatert 08.05.2001 11:05

 

Historien om DDT

Giften som ikke lar seg stanse

Publisert 07.05.2001 12:30

Utover i syttiåra produserte bedrifter i USA og Europa fortsatt DDT som ble eksportert til utviklingslandene. I Asia, Afrika og Latin-Amerika blir giften brukt både i landbruket og for å bekjempe sykdomsbærende insekter.
I løpet av femti- og sekstitallet var malariaen nærmest utryddet i mange utviklingsland. Men etter hvert begynte sykdommen å spre seg igjen, delvis fordi landene ikke greide å holde den under kontroll, men også fordi stadig flere arter av malariamyggen ble resistente mot DDT. Valget for mange utviklingsland kan stå mellom å bruke stadig mer DDT eller skifte til andre og langt dyrere insektsdrepende midler.


Forbud – illegale kjøp


På slutten av 80-tallet og på 90-tallet er det stadig flere utviklingsland som forbyr bruken av DDT i jordbruket.
Men selvom DDT nå bare tillates brukt for å bekjempe sykdommer, finner giften fortsatt veien inn i avlinger og matvarer.
I det sørlige Bangladesh bringer fiskerne hvert år inn tusenvis av tonn med fisk for å tørke. Tørket fisk er en av de viktigste kildene til dyreprotein i landet. For å beskytte fisken mot insekter, ble den sprøytet med insektgifter. I 1995 ble DDT-innholdet i fisken målt. Resultatene var skremmende. Noe av fisken inneholdt opptil 100 ganger så mye DDT som tillatt. Og ennå i dag er innholdet av DDT for høyt.
Det er mer enn ti år siden myndighetene i Bangladesh forbød bruk av DDT. Men fortsatt er det mulig å kjøpe giften på lokale markeder.

Barns utvikling


India produserer 5,000 tonn DDT som bare skal brukes i kampen mot malaria. Giften blir oppbevart i lagerbygninger under kontroll av myndighetene. Men også i India kan bøndene fortsatt skaffe seg DDT til bruk på sine jorder trass i at det har vært forbudt siden 1989. Det er den ulovlige bruken av DDT som er årsaken til av mange indere fortsatt har høye verdier av DDT i kroppen.

Testresultater som skremmer


Det er ikke bare i India at barn får i seg mengder av DDT gjennom morsmelken. Slik er det også i Vietnam, Zimbabwe, Sør-Afrika og Mexico. I 1996 testet en gruppe forskere mer enn 50 meksikanske barn som hadde vært sterkt utsatt for insektdrepende midler. Barna ble sammenliknet med en kontrollgruppe som har vært langt mindre utsatt. Barna som hadde vært utsatt for mye DDT, klarte seg mye dårligere enn barna fra fra den andre kontrollgruppen. Dette kom til uttrykk i hvordan barna behersket for eksempel det å hoppe, ta imot en ball, huske ting, og ikke minst kunne det måles på hvordan de tegnet.

Polarområdene


Det er ikke mange steder i verden hvor menneskene ikke har vært i direkte kontakt med DDT en eller annen gang. Etter at giften tidlig på 70-tallet ble forbudt i de fleste vestlige land, er mer enn en million tonn DDT blitt sprøytet over jorder og landsbyer i utviklingsland.
Et av de få stedene i verden der DDT praktisk talt ikke har vært brukt, er i polarområdene. Men når forskerne begynner sine undersøkelser her, gjør de en skremmende oppdagelse. DDT spres gjennom lufta, videre oppover og fortettes først over kaldere områder, hvor det faller ned på jordoverflaten. DDT vil derfor gradvis bevege seg mot kaldere områder hvor det overhodet ikke blir brukt fra før. Inuitter i de nordlige polarområder har opp mot ti ganger mer DDT i seg enn befolkningen i det sørlige Canada, hvor nivåene er mer lik USA og Europa.
Inuitter



__________________________________________
Ansvarlig for nettsidene til denne serien er Egil Eikvil.
E-postadr.: egil.eikvil@nrk.no


SE OGSÅ:
  • Mirakelgiften Om program 1
  • Giften som truer vår forplantning Om program 3


  • LENKER
  • Inuitter Om befolkningen i polarområdene


  •  
     
    SØK

    NETTVERK FOR MILJØLÆRE

    HISTORIEN OM DDT

    10 SISTE NATUR- OG MILJØFAG
    07.05.2001 10:40
    Mirakelgiften
    14.02.2001 13:19
    Nettverk for miljølære

    Copyright NRK © 2001   -  Telefon: 815 65 900  -   E-post: info@nrk.no   -   03.01.2009 03:04