I Tanaelva er det spesielt viktig å vinne denne krigen.
Tana betegnes som en av de viktigste elvene for atlantisk laks.
Men i 2021 ble elva overtatt av pukkellaksen.
Det anslås at 50.000 pukkellaks kunne gyte fritt i Tanavassdraget. Samme sommer kom det 26.000 atlantisk tanalaks, og det regnes som katastrofalt lavt antall.
Til sommeren anslås det at en halv million av den uønskede arten vil fylle Tana.
Konsekvensen kan bli at den atlantiske laksen – som er truet fra før – blir presset ut.
Sykdomsspredning blant fisk og dårligere vannkvalitet kan også bli resultatet av invasjonen.
Vegard Kjenner har et forslag på hvordan pukkellaksen kan tas også i Tana.
Han er teknologidirektør i Huawei Norge.
Dette er ikke en pukkellaks, men en oter på jakt inne i slusen.
Samtidig bidrar oteren til læring.
Datamaskinen har fått se tusenvis av bilder av ulike fiskearter, og har lært seg å kjenne igjen disse. Nå vet maskinen også hvordan en oter ser ut.
Kunstig intelligens (KI) kalles dette.
«Vi har klart å bevise at systemet fungerer veldig bra. KI klarer å skille og sortere ut pukkellaks fra atlantisk laks og andre arter.»
Vegard Kjenner er sikker på at KI også kan brukes i store elver som Tana.
Men før vi viser hvordan KI fungerer i elven hvor den er testet, dykker vi ned i pukkellaksens verden.
Gytingen starter i elvene i løpet av juli og august.
Før gytingen begynner pukkellaksen å råtne. Og så dør både hannene og hunnene når rogna er lagt.
Rogna (eggene til fisk) graves opp til 60 centimeter ned i grus og steiner i elvebunnen.
Her graver forskere opp pukkellaksrogn sent på høsten i Tanaelva.
Allerede før isen har løsnet begynner ynglene å røre på seg.
Her er forskere fra det finske naturressursinstituttet LUKE på vei ned under isen i Tana i mai 2022.
Klekkingen i løpet av vinteren var vellykket i de aller fleste elvene i Nord-Norge.
Millioner av slike yngel svømte ut i havet våren 2022.
Det er stor forskjell på pukkellaksyngel og vanlig lakseyngel.
Den lille yngelen er resultatet fra gytingen til pukkellaksen høsten 2021.
Allerede våren 2022 svømte ynglene ut i havet, og nå er de på vei inn igjen som voksen fisk.
Den største yngelen er atlantisk laks, og er to år og om lag 8 cm. Yngelen vil fortsatt være i elva i to år til før den svømmer ut i havet for å bli en voksen laks.
Pukkellaks fanget i Norskehavet i begynnelsen av mai av et dansk forskningsskip.
«26 stk i et overfladetræk over dybt vand - dette tegner ikke godt», skriver Jan Werner Thomsen i Institutt for akvatiske ressurser (DTU Aqua).
DTU Aqua er en avdeling ved Danmarks tekniske universitet.
Disse er fanget om lag 70-80 km nordvest for Bodø.
Kommende høst avsluttes en toårig livssyklus for disse.
Pukkellaksen beiter på krepsdyr og fisk i havet.
Den vandrer i det nordlige Atlanterhavet, Norskehavet og Barentshavet.
Slår prognosene til vil elvene igjen fylles med pukkellaks om få uker.
Storelva i Berlevåg.
Noe helt unikt venter: Kunstig intelligens.
Dette er opplegget:
.
I løpet av 0,007 sekund gjenkjenner kameraet i slusen hvilken art som svømmer forbi.
Atlantisk laks på det øverste bildet.
Pukkellaks nederst. Den svømmer rett inn i buret fordi slusen ikke åpnes.
«Det vi har fått til i Berlevåg kan brukes i andre elver i Norge som står i fare for å bli tatt over av pukkellaksen.»
Sammen med Berlevåg jeger- og fiskerforening har Huawei og selskapene Simula Consulting og Troll Systems, utviklet systemet.
I vinter ble de premiert under festivalen «World AI Cannes» for måten KI kan brukes på miljøutfordringer.
Vegard Kjenner mener at en stor elv som Tana, må ha 5 til 10 KI-sorteringsmekanismer.
– Kommer det en pukkellaks hvert femte sekund 24 timer i døgnet i seks uker, må trafikken fordeles på flere mekanismer. Men ja, KI skal klare dette, sier han.
Men denne sommeren blir det ikke KI i Tanaelva med bildegjenkjenning.
Et stengsel settes over elva like nedenfor Tana bru. 30 arbeidere skal sortere all fisk som kommer inn.
Pukkellaksen sendes til produksjon i Vardø, mens villaksen slippes videre opp elva.
Her forklarer Dan Vidar Rasmus (t.h.) i Tanavassdragets fiskeforvaltning til miljøminister Espen Barth Eide hvordan fellen fungerer da han besøkte Tana i fjor høst.
24. juni skal disse fellene være klar til å stoppe tusenvis av pukkellaks. Tanaelva skal også stenges med metallspiler.
Kameraer og sonarer skal også brukes. Slusen som slipper atlantisk laks videre, er av samme type som i Berlevåg, men den styres manuelt av en operatør.
Det vil fortsatt gå mange år før kunstig intelligens (KI) også kan brukes i Tana.
I 2025 skal KI testes, og ferdig løsning kan være klar i 2027.
– Hvis noen av løsningene som testes i år har stor suksess, så vil vi selvfølgelig vurdere å fremskynde innfasingen av slik teknologi i Tana og andre elver, sier seniorrådgiver Sturla Brørs i Miljødirektoratet.
Direktoratet bidrar med 4 millioner kroner til et prosjekt hvor digital gjenkjenning og automatiserte fangstfeller skal utvikles.
Direktoratet mener idéen om bildegjenkjenning og maskinlæring for å sortere ut pukkellaksen er god.
– Vi ser flere store fordeler dersom dette blir en realitet, sier Sturla Brørs.
«Det blir mindre forsinkelse av oppvandringen av vanlig laks, sjøørret og sjørøye. »
«Mindre manuell håndtering av fisken som hører hjemme i elva, betyr lavere risiko for skader på skjell og slimlag. Slike skader kan gi soppinfeksjon. »
SÁMEGILLII:Nagodago dahkujirpmiin bissehit ruoššaluosaid?
Les mer:
Frykter fella kollapser når pukkellaksen strømmer opp i Tanaelva
Den store pukkellaksdugnaden
Den store klimavinneren
Camilla og 99 andre vil kjempe mot pukkellaksen i sommer
Kommer det 1,5 millioner pukkellaks, er Tanaelva tapt