Hopp til innhold

Mystisk laksesvikt i Øst-Finnmark bekymrer

Mens mange lakseelver i Norge opplever rekordår, kan matmangel og inntrenging av en fremmed lakseart ha lagt elvene i Øst-Finnmark nærmest død.

Villaks

Færre villaks kommer tilbake til elvene i Finnmark, etter å ha vært ute i havet. Det er vanskelig for forskerne å si hvorfor, men de tror antall laks som overlever i havet synker.

Foto: Knut-Sverre Horn

Det er uro langs elvebreddene i Øst-Finnmark, selv om det er tre uker igjen av årets laksesesong.

Ett år etter at pukkellaksen invaderte elvene, har villaksen nesten uteblitt.

I Sør-Varanger har oppgangen av villaks vært så dårlig at de har sett seg nødt til å stenge fire elver for fiske.

Kenneth Stålsett, leder av fiskeutvalget i Sør-Varanger jeger- og fiskerforening.

De siste årene har Kenneth Stålsett og fiskeforeningen innført strengere fiske, men antall laks har likevel ikke økt. Nå har de stengt Grense Jakobselv, Karpelva, Munkelva og Klokkerelva for fiske før sesongen egentlig var over.

Foto: Kristin Humstad / NRK

– Vi er svært bekymret for utviklingen i elvene våre, og vi har stengt dem for at fremtidige generasjoner skal få fiske, sier Kenneth Stålsett, leder i Sør-Varanger jeger- og fiskeforening.

Stålsett vet ikke hva som er årsaken til at det går så dårlig med villaksen i årets sesong.

Men han spekulerer i om fjorårets invasjon av pukkellaks kan ha påvirket villaksen i større grad enn vi tror.

Antall laks har riktignok over tid gått ned i grensekommunens elver, men ikke stupt så mye som de siste årene.

Nå vil Kenneth Stålsett ha dialog med myndighetene for å finne ut hva foreningen kan gjøre framover.

– Vi er nødt til å snu flere steiner for å legge til rette for at vi faktisk kan ha laks i vassdragene i fremtiden, sier han.

Færre laks i elva

Det er ikke bare elvene i Sør-Varanger som sliter i Øst-Finnmark. I Vestre Jakobselv, på andre siden av Varangerfjorden, sliter man også.

– Det har gått nedover de siste årene, og bestanden minker, sier Vidar Isaksen.

Han er daglig leder i Vestre Jakobselv jeger- og fiskerforening, og forteller at elva ligger under normalen i år. Noe den gjorde i fjor også, takket være pukkellaksen.

– Vi har akkurat bikket tre tonn laks nå, hvor vi normalt ville ligget på rundt fem tonn, sier han.

Vidar Isaksen, daglig leder i Vestre Jakobselv jeger- og fiskeforening

Vidar Isaksen var en av mange frivillige som sto på for å luke ut pukkellaksen fra vassdraget i fjor. Han er bekymret for neste års sesong, hvor det er forventet at det vil komme 150.000 pukkellaks til elva.

Foto: Hanne Wilhelms / NRK

Hva tror du er årsaken til nedgangen?

– Da pukkellaksen gikk opp i elva i fjor, uteble villaksen. Den ventet helt til pukkellaksen hadde gytt før den gikk opp i elva, sier Isaksen.

Han tror flere ting spiller inn.

– Produksjonen av yngel i elva er enorm, så hva som skjer med laksen ute i havet, er det vel ingen som vet.

Har du fisket i Øst-Finnmark?

Noe som ikke stemmer

Morten Falkegård ved Norsk institutt for naturforskning (Nina) følger villaksens utvikling i Øst-Finnmark svært tett. Han forteller at det er noe som ikke stemmer.

– Forholdene utenfor kysten er ikke slik de burde være, men vi vet ikke hvorfor det er slik. Det er noe som gjør at laksen ikke kommer tilbake til elvene lenger, sier forskeren.

Han forklarer at det er mye som påvirker villaksen, både i vassdragene og ute i havet.

Smolten må komme seg ut i havet til riktig tid for å få mat og overleve. Klimaet i elvene bestemmer når smolten går ut, og det kan være variasjoner fra vassdrag til vassdrag, sier han.

Morten Falkegård

Han vet rett og slett ikke hva som skjer med laksen i havet, men forholdene i Barentshavet har ikke vært optimale for laksen, forteller forsker Morten Falkegård.

Foto: THOMAS BOHN

Falkegård forteller at Barentshavet ikke har vært ideelt for villaksens overlevelse de siste årene. Forskerne vet rett og slett ikke hva som skjer i havet.

– Barentshavet har blitt varmere, og laksen trekker lenger ut i havet enn før, fordi maten den spiser gjør det samme.

Forskerne har tydelige indikasjoner på at laksen finner mindre mat enn tidligere.

– Det er veldig ofte en sammenheng mellom hvor mange laks som dør, og hvor mye mat de har tilgang til, sier Falkegård.

Les også Fiskestopp i en av verdens viktigste lakseelver: – Livet langs elva er satt på vent

Tanaelva

Rekordår for villaksen

Men kontrastene i de norske lakseelvene denne sesongen er store.

Vi skal nemlig ikke lenger enn fra Øst-Finnmark til Vest-Finnmark før situasjonen ser betydelig bedre ut.

Repparfjordelva opplever tidenes rekordår, og oppgangen av laks er omtrent doblet siden i fjor.

I Troms har Målselva opplevd en god sesong. Det samme har Vefsna i Nordland.

bucOf_Oeg1g

Gaula i Trøndelag ligger fem tonn over normalen, og Horg Jakt og Fiskelag kan fortelle at sesongen er helt suveren med masse laks i vassdraget.

Foto: Willy Haraldsen / Samfoto

Den populære elva Gaula i Trøndelag har passert 30 tonn laks hittil i år. Normalt ligger de på 25 tonn i løpet av hele sesongen.

Horg Jakt og Fiskelag håper ikke pukkellaksen finner veien sørover.

– Det er dritskummelt. Jeg håper det er sant som de sier, at den bare er innom der oppe og snur. Vi har ikke pukkellaks hos oss ennå, sier Torbjørn Dyrseth.

Han forteller at han har hørt om tilfeller av pukkellaks sør for Trøndelag, men krysser fingrene for at den ikke finner veien til Gaula eller andre elver i fylket.

Har du fått laks i år?

Vi møter mange ildsjeler som vil redde norske lakseelver, og deres arbeid gir håp. Villaksen ble lidende da vi startet med vannkraftutbygging, og i dag bruker vi 143 av laksevassdragene til å produsere strøm. På Sør- og Vestlandet sliter elvene med sur nedbør, og parasitten "Gyrodactylus salaris" har mer eller mindre utryddet laksen i femti vassdrag siden den kom til Norge. Programleder Kenneth Bruvik reiser fra Mandal i sør til Alta i nord, for å se om truslene rett og slett er blitt for mange.

Vi møter mange ildsjeler som vil redde norske lakseelver, og deres arbeid gir håp. Programleder Kenneth Bruvik reiser fra Mandal i sør til Alta i nord, for å se om truslene rett og slett er blitt for mange.