Drømmen om landsbygda

SE OGSÅ:

Ingar Sletten Kolloen

- Knut Hamsun kjøpte i 1911 en gård på Hamarøy hvor han kom fra i Nordland. Og det hadde han tenkt på i mange år. For som mange andre, så bar han på en drøm om å bli lykkelig. Og lykken for veldig mange var ikke å bli industriarbeider eller funksjonær i Oslo, men å bli like lykkelige som man hadde trodd at foreldra og besteforeldra var på gården.

Drømmen om bygda sprang ut av storbyens elendighet, her skildret i maleriet "Kampen for tilværelsen".

Denne drømmen delte han med titusener på titusener av nordmenn. Det var få land i verden som avga flere mennesker til Amerika, i forhold til befolkningen, enn Norge. Og en av hovedgrunnene til at mange dro, var at de skulle realisere jorddrømmen i Amerika. Men Knut Hamsun, han sa til folk at dere må dyrke opp jorda i Norge, for det er mer enn nok jord. Og den jorda er blant annet i Nord-Norge. Og det hadde Knut Hamsun helt rett i.

Erobra byen

Knut Hamsun har nok det som de fleste bygdegutter har i seg. Nemlig at vi liker det livet vi kom fra i bygda, men vi har også en sterk lengsel mot byen. Vi vil gjerne erobre byene. Det er noe med å bli vinner på bortebane. Og hos Knut Hamsun så var det her en sterk drift. Han var tjue år da han flytta fra Nord-Norge og kom sørover, København, etter hvert til Amerika, Kristiania og så videre. Og han erobra jo byen.

Jeg tror at Knut Hamsun aldri hadde realisert sin jorddrøm hvis han ikke hadde klart å erobre byen. Det var mye lettere for han å si at nå skal jeg tilbake til mine røtter, etter at han kunne reise fra byen som seierherre.

Delt i to fløyer

Det som skjer i Norge fra 1905 og fram til ut i mellomkrigstida, det er at det norske samfunnet blir mer og mer delt i to hovedgrupper. Man har de som står opp og sier vi må bo på landet. At vi ikke kan kreve at vi er fri fra Sverige eller andre nasjoner, hvis vi ikke er i stand til å brøfø oss sjøl.

De har også åndelige argumenter, fordi det er bygdelivet som er sunt. I byene er det prostitusjon, det er alkohol, du blir skada i fabrikkene, og så videre. Og du bor trangt, det er tuberkulose, alt er galt med byene.

Ikke alle idylliserte livet på landsbygda.

Mens den andre gruppa sier at Norge kan ikke lenger ha en befolkning hvor mesteparten bor på bygda og dyrker jord, for det er ikke jord nok. Vi må bli en moderne nasjon, en industrinasjon, på linje med andre land i Europa.

Begge grupper har for så vidt rett i sine anklager mot den andre. Derfor oppstår det et veldig skisma i Norge. Og disse to hovedgruppene, de har sine politiske førere, de har sine kulturførere, og de har sine forskjellige aviser. Det er jo da virkelig pressemønsteret vokser frem. Og på område etter område etter område, så står jo disse her to gruppene i en bitrere og bitrere kamp.

Og det er ingen tvil om at i den her kampen som vi nå skildrer, så er Knut Hamsun en av anførerne i den gruppen som sier "ikke reis til byen, for da går alt til helvete". Noen av hans mest elskede romaner, da som nå, handler om at reiser du til byen og river opp røttene dine i bygda, så går det til helvete med deg.

"Markens grøde"

I 1917 kommer Hamsun med "Markens grøde", og det blir en kolossal suksess. Den er rett og slett et evangelium som handler om det fantastiske ved å dyrke jord. Og den griper rett inn i den politiske debatten, fordi norske myndigheter begynner å innse at vi sender fra oss det mest verdifulle vi har. Vi har sendt ut hundretusener av flotte nordmenn, og de kommer aldri tilbake.

Samtidig blir det etablert store organisasjoner, delvis statlige, som går ut på at når du dyrker jord, så får du penger av staten. Så den eneste gangen hvor Knut Hamsun virkelig treffer tidsånden, det er med "Markens grøde".

Men boka handler også om en ting til, nemlig kjønnskampen. For alle Knut Hamsuns bøker handler om kampen mellom kjønnene. Og i "Markens grøde" er Knut Hamsun blitt en ganske reaksjonær mann. Han er meget kritisk til den moderne kvinnekampen som vokser frem, feminismen, der kvinnfolka sier at de vil studere, de vil ikke bare være mødre og hustruer.

Latterliggjør kvinnekampen

Og Knut Hamsun er meget skeptisk. Han latterliggjør dem, karikerer dem og han bekjemper dem på forskjellig vis. Og i "Markens grøde" har han Isak og Inger. Og Isak dyrker opp jorda, og Inger kommer ingensteder fra, og blir hans hustru.

Hamsun hadde sin kone Marie, men kvinnesak hadde han ikke mye til overs for.

For etter å ha født Isak unger og vært bondekone og vært med å dyrke opp jorda, og vært omtrent som en hest på den her gården, så skriver Hamsun hvordan Inger får høstglød i seg. Og høstglød er når kvinnfolka begynner å bli litt middelaldrende, men fortsatt har lyst til å være kvinner, være pene å se på, og bli attrådd.

Og så beskriver Hamsun hvordan hun begynner å orientere seg litt mot andre menn. Og det er et helt sentralt budskap i boka, som ikke så mange den gang oppdaget, for man var mer opptatt av jorddyrkingen. Så beskriver Hamsun hvordan Isak tar Inger og løfter henne opp og setter henne hardt ned. Og der ble hun stående.

Og det er Knut Hamsuns løsning på det viktigste temaet politisk utover begynnelsen av 1900-tallet, nemlig hvordan kvinnene skal bli mer selvstendige, og få økt innflytelse i samfunnet. Og den dimensjon i Knut Hamsun, den blir først tydelig i "Markens grøde", og så blir den tydeligere og tydeligere i bok etter bok hvor han skildrer kjønnskampen.

Men igjen ser vi det fantastiske med Knut Hamsun, og det er jo derfor han er så god dikter. Det er derfor vi leser han om og om igjen, han er langt mer nyansert når han dikter enn når han skriver artikler om kjønnskampen.